Hvor mye du kan låne avhenger av blant annet årsinntekten din, hvilken gjeld du har og bankens egne begrensninger. I denne guiden kan du lese mer om hvilke kriterier som ligger til grunn for bankens avgjørelse.
Din risiko for banken avgjør hvor mye du kan låne
Risikoen for mislighold er den avgjørende faktoren når banken vurderer søknaden din om lån.
Banken baserer seg på det som kalles en kredittvurdering eller kredittsjekk. Banken henter bl.a inn tall fra gjeldsregisteret, skatteetaten og andre offentlige kilder.
Basert på denne informasjonen vil du få tildelt en kredittscore. Dette tallet forteller banken hvor stor sjanse det er for at lånet misligholdes.
Har du høy kredittscore er hovedregelen at du kan låne opp til bankens maksgrense. Det er under forutsetning at du oppfyller kravene til inntekt, gjeldsgrad og renteheving.
Så mye må du tjene
Finanstilsynet har utstedt regler som sier at du ikke kan ha en gjeld som overstiger 5 ganger årsinntekten din.
Du må i tillegg kunne tåle en renteøkning på 5%. Nedenfor ser du en tabell med noen eksempler på hvordan kravet til inntekt vil slå ut på en søknad om forbrukslån.
I vårt regneeksempel har vi basert oss på en husholdning med 2 500 000 kroner i gjeld. Den viser trinnvis hvor mye du kan låne med en inntekt fra 500 000 til 600 000 kroner.
[table “93” could not be loaded /]Bankenes begrensninger for hvor mye du kan låne
Maksbeløpet for et forbrukslån ligger for øyeblikket på 600 000 kroner.
Nedbetalingstiden er i tillegg en viktig faktor når det kommer til spørsmålet om hvor mye du kan låne.
Bankene foretrekker at du ikke velger en nedbetalingstid som overstiger 5 år. Samtidig vil en lang nedbetalingstid gjøre det enklere å betjene et større lån.
Din gjeld er med på å avgjøre hvor mye du kan låne
Banken er ikke kun opptatt av gjeldsgraden din. De ønsker i tillegg å vite mer om den typen gjeld du sitter med.
Det inkluderer den effektive renten og hvor mye du betaler i faste avdrag (lånets terminbeløp).
Det er f.eks stor forskjell mellom å ha 100 000 kroner i kredittkortgjeld og tilsvarende beløp i studielån. Bankene inkluderer derfor dette i sitt vurderingsgrunnlag.
Tåler du en renteheving?
Innledningsvis nevnte vi Finanstilsynets krav om at du må kunne tåle en renteheving på 5%.
Banken vil gjennomføre en stresstest av privatøkonomien din hvor de hever rentebelastningen med 5%.
Her inkluderes all den gjelden du sitter med (f.eks boliglån, studielån og billån). Deretter kalkuleres den økte månedlige kostnaden, som følge av at renten stiger.
Eksempel: Du har et boliglån på 2 500 000 kroner (annuitetslån) med 25 års nedbetalingstid og 3% effektiv rente. Ditt terminbeløp blir da 17 265 kroner.
Heves renten med 5% vil det føre til at terminbeløpet stiger til 19 295 kroner. Klarer du å dekke dette beløpet?
Du kan selv kalkulere dette tallet på egenhånd, med bakgrunn i hvilken gjeld du sitter med. Det kan være lurt å benytte seg av et elektronisk formelark, slik som Excel.
Vurder å låne sammen for å øke hvor mye du kan få i lån
Medsøker er det samme som å bruke kausjonist. Søker du sammen med ektefelle eller samboer vil du normalt få innvilget et større lånebeløp.
Det skyldes at bankens risiko er lavere når to personer står ansvarlig for lånet. Denne løsningen er særlig populær blant de som søker om boliglån, men kan også benyttes for andre typer lån.
Velger du å søke med kausjonist er det viktig at du gjør deg kjent med konsekvensene. Hvis ikke hovedlåntaker betaler gjelden som avtalt vil banken kunne gå etter kausjonisten for å dekke kravet.
