Velg riktig nedbetalingstid på lånet

Når du tar opp et lån skal du også avtale en nedbetalingsplan med banken din. Da er det lurt å på forhånd ha vurdert hvor lang nedbetalingstid du ønsker, slik at du får de betingelsene som passer din situasjon best.

Her ser vi på hva du bør ta hensyn til når du avtaler nedbetalingstiden.

Generelle regler for en nedbetalingsplan

Selv om hver kunde har en individuell situasjon, så er det noen generelle råd man aller først bør tenke over.

  • Det lønner seg å sette opp så kort tid som mulig.
  • Du må alltid betale tilbake et forbrukslån innen 5 år.
  • Hvis du refinansierer kan du få bruke opptil 15 år.
  • Du kan endre nedbetalingsplanen underveis.
  • Du kan betale inn ekstra avdrag, eller hele lånet raskere, hvis du ønsker.

Alle lånetilbud er spesielt tilpasset den enkelte kunde, og på samme måte bør nedbetalingsplanen være det. Nedbetalingen påvirkes av hverdagen til den enkelte kunde ut ifra livssituasjonen, inntekten, alderen, hvilken type gjeld og hvor mye gjeld det er snakk om.

Det er noen ulikheter mellom et usikret forbrukslån på den ene siden, og et sikret boliglån på den andre siden. I tillegg har studielån en del egne betingelser som gjør at nedbetalingen skiller det fra andre lån.

Betalingsplan for forbrukslån

Velg kortest mulig nedbetalingstid for lånet.

Når du søker om et forbrukslån fyller du ut et skjema med opplysninger om blant annet hvor mye du ønsker å låne. Det gjelder enten du søker direkte til en bank eller om du benytter en låneagent.

Samtidig blir du også bedt om å fylle inn ønsket nedbetalingstid.

Da er spørsmålet hvor mange terminer du ønsker å bruke på å betale ned lånet. Generelt er det en termin i måneden, altså 12 gjennom et år. Innbetalinger skjer som regel hvert kvartal, altså fire ganger i året, for tre terminer av gangen.

Det generelle rådet når det gjelder forbrukslån er å betale det ned så raskt som mulig. Du bør derfor be om så få terminer som mulig. Dette er fordi renten på usikrede lån generelt er høy, og derfor bør du søke å minske den rentebærende summen så raskt som mulig.

I tillegg må du betale et gebyr for hver innbetaling. Så jo færre innbetalinger, jo mindre å betale i gebyrer.

Sett opp et budsjett

Når du skal velge nedbetalingsplan for lånet er det lurt å sette opp et budsjett med inntekter og utgifter i løpet av et år.

Du bør se på hvor mye du regner med å ha i inntekt det kommende året. Trekk deretter fra det du vil trenge å bruke til faste utgifter. Når du har laget et budsjett vet du hvor mye det er realistisk for deg å betale tilbake hvert kvartal.

Hvis du senere finner ut at du ett kvartal har anledning til å betale inn mer enn avtalt kan du gjøre det. Alt som bidrar til å minske den rentebærende summen lønner seg.

Det er viktig å betale så mye man kan, men samtidig er det også viktig være realistisk.

Hvor mye du sparer på å betale inn ekstra kommer an på rentebetingelsene du er gitt. Dersom du har en god kredittscore har du sannsynligvis fått lån til en bedre rente enn om du har lav kredittscore.

Forbrukslån.no har laget et eksempel hvor den effektive renten er på 13 prosent, som ifølge dem er en gjennomsnittlig effektiv rente for forbrukslån. Med et lån på 100 000 kroner blir da lånekostnaden for ett år 8 500 kroner, mens den for fem år blir 40 000 kroner. Månedlige kostnader blir henholdsvis 9 000 og 2 300 kroner.

Den kostnadsforskjellen illustrerer godt hvor lønnsomt det er å betale et forbrukslån ned raskt, hvis man kan.

Behov for lengre tid

Likevel er det ikke alltid man klarer høye terminbeløp. Hendelser i livet kan gjøre at man får behov for å betale mindre i perioder. Da kan man søke banken om å få gjøre det.

En nedbetalingsplan på et forbrukslån er ikke bindende. Hvis du ønsker å forlenge nedbetalingstiden kan du det. Som regel vil du måtte betale et gebyr for å endre planen. Det eneste kravet er at du må betale tilbake hele lånet innen fem år.

Det kravet kan i praksis også endres. Dersom du søker om refinansiering vil du få nye betingelser, og også endret nedbetalingsplan. I slike tilfeller vil du kunne strekke forbrukslånets nedbetalingstid til 15 år. Det er likevel viktig å huske på at da blir totalkostnaden for lånet tilsvarende høyere, siden renten løper over flere år.

Periode uten avdrag

Om man opplever å miste jobben kan det være en lettelse i hverdagen med en avdragsfri periode på lånet.

Hvis du opplever at det er helt umulig å betale neste avdrag på lånet ditt bør du snarest kontakte banken din. Mange banker kan gi kundene sine avdragsfrihet i en periode eller flere.

Årsaken til at man søker om avdragsfrihet varierer. Dersom man har mistet jobben kan det være vanskelig å betjene alle faste utgifter. Samtidig vil det kunne løse seg når man kommer i ny jobb. Da vil en slik pause være til god hjelp i en vanskelig overgangsfase.

Dersom årsaken er større eller vedvarende betalingsproblemer er det også viktig å ta kontakt med banken, for å finne mer langsiktige løsninger for hvordan man betaler tilbake lånet.

En avdragsfri periode påvirker nedbetalingsplanen på en av to måter. Enten heves avdragene videre framover, slik at du klarer å betale hele beløpet innen de avtalte terminene. Ellers endres nedbetalingsplanen, slik at lånet innfris på et senere tidspunkt enn først planlagt.

Det lønner seg å velge det første alternativet. En forlengelse av nedbetalingstiden betyr at du har rentebærende gjeld i litt lengre tid, og dermed betaler mer renter samlet sett.

Betale raskere

Hvis du får bedre økonomi enn forventet, enten ved at du har fått høyere lønn eller at andre utgifter går ned, så lønner det seg å betale ned ekstra på lånet.

Hvis sjefen har vært generøs og gitt deg høyere lønn eller ekstra bonus, så er den beste måten å utnytte de kronene på å betale ned forbruksgjeld.

Du kan kontakte banken din og be om at de endrer lånet til færre terminer. Dermed blir avdragene større, og du blir raskere ferdig med gjelden. Det betyr at du samlet sett betaler en lavere pris for lånet ditt.

Du kan når som helst betale ekstra avdrag eller betale inn hele lånet.

Før du betaler ekstra avdrag bør du kontakte banken din på forhånd. Da vil de regne ut rentekostnadene som påløper.

Smartepenger.no har laget en nedbetalingskalkulator der du kan se hvor mye kortere nedbetalingsperioden blir om du betaler inn mer avdrag på lånet.

Betalingsplan for boliglån

Et boliglån har som regel lavere rente enn et forbrukslån. Til gjengjeld pleier det å være betydelig høyere, og ofte er det den største månedlige utgiften i en husholdning.

Derfor gjelder rådet om å ha så kort nedbetalingstid som mulig også for boliglån.

I perioder med lav rente lønner det seg derfor å betale like store månedsavdrag. Det reduserer gjelden maksimalt, før renten eventuelt går opp igjen.

Får du ekstra penger bør du derfor først betale ned forbruksgjeld, og deretter så mye du kan av boliglånet ditt.

Betalingsplan for studielån

Lånet fra studietiden gir deg mulighet for betalingsutsettelse i 36 måneder.

For studielån gjelder en del andre betingelser. Det viktigste når det gjelder nedbetalingsplanen er at man kan få betalingsutsettelse uten å oppgi noen grunn.

Man kan få utsettelse i opptil 36 måneder. Under koronakrisen er det dessuten slik at de som allerede har brukt opp sine perioder med betalingsutsettelse kan få innvilget nye perioder.

Dette betyr at dersom en av dine faste utgifter er betaling av studielån, og du har problemer med å betale alle utgiftene, så er studielånet det enkleste og første du bør utsette.

Hvilke gjeldsposter bør prioriteres

Hvis du har usikret gjeld fordelt på flere forbrukslån, avbetalinger og kredittkortregninger kan det være lurt å først samle alt i ett lån.

Ved å refinansiere smågjeld til et samlet forbrukslån gir det deg bedre oversikt. Som oftest ender det også med å være mindre kostbart. Det er fordi du da slipper unna med å betale kun ett månedlig betalingsgebyr, og fordi ett samlet lån som regel kan oppnå bedre rentebetingelser enn flere ulike lån.

Sparing og gjeld

Om du har mulighet bør du spare opp en buffer tilsvarende to til tre månedslønninger.

Dersom du får mer penger å rutte med enn tidligere, er det vanlig å starte en sparekonto. Sparing er lurt. Likevel er det en tommelfingerregel at det lønner seg å betale ned gjeld først.

I noen tilfeller kan det likevel være lurt å spare, i stedet for å betale ned ekstra på et lån. Det er for eksempel hvis man benytter seg av BSU-ordningen. Den gir anledning til å spare 25 000 hvert år, inntil man er 33 år. I tillegg gir den skattefradrag.

Et annet tilfelle er å spare opp en liten buffer for uforutsette ting. Dersom du har en sparekonto med et beløp som tilsvarer to-tre månedslønner så er du godt rustet hvis du får plutselige utgifter.

Når man ikke har en slik økonomisk buffer kan ofte et forbrukslån være løsningen ved uforutsette hendelser. Det vil være dyrere enn å bruke av oppsparte midler.

Oppsummert kan vi si at det er viktig å skaffe seg en oversikt over egen betalingsevne før man setter opp en betalingsplan. Dessuten bør man gjennom nedbetalingsperioden revurdere planen dersom den økonomiske situasjonen endrer seg.

Meny