Vi ser stadig omtale i media om at renten øker og prisene stiger. Samtidig advarer også enkelte om at vi kan komme i en stagflasjon, men hva er det? Her forklarer vi begrepet, og hvordan vi kan forberede oss i tilfelle det blir stagflasjon.
Når økonomien i landet endrer seg, påvirker det alle. Likevel vil påvirkningen være noe ulik, etter hvilken situasjon man befinner seg i. Det samme gjelder også for stagflasjon.
Dette er stagflasjon
Selve ordet «stagflasjon» er satt sammen av «stagnering» og «inflasjon». Det brukes om økonomien i et land hvis det oppstår inflasjon samtidig som arbeidsledigheten øker, og produksjonsveksten stagnerer.
Uttrykket ble først tatt i bruk på 1970-tallet. Da opplevde man stagnasjon i Norge. Den gang ble oljekrisen sett på som en årsak til stagnasjonen. På grunn av raskt fall i forsyningen, økte oljeprisen dramatisk. Samtidig gjorde også andre faktorer seg gjeldende. Rundt 1975 var det i Norge både økende arbeidsledighet og økende inflasjon, og man snakket om at det oppstod stagflasjon.
Konsekvensene av stagflasjon
Hvor store konsekvenser en stagflasjon har, vil variere. Det kommer an på hvor kraftige svingninger det er snakk om, og hvor lenge den varer. Noen klare konsekvenser vil uansett få stor økonomisk betydning:
- Prisene på varer og tjenester øker, til dels kraftig
- Arbeidsledigheten øker, og det kan også være fall i lønninger
- Fallende aksjemarked, for aksjer og verdipapirer
Hvordan forberede seg for en stagflasjon
Selv om en stagflasjon påvirkes av makroøkonomiske forhold som enkeltpersoner vanskelig kan styre, så kan vi gjøre noe for å forberede oss på en slik situasjon.
Det beste grepet man kan ta, er å styrke privatøkonomien sin.
Da handler det om å begrense utgiftene, og sørge for å ha en økonomisk buffer. Ved å budsjettere på en måte som ikke fører til at hele månedslønna blir brukt opp hver måned, er man bedre rustet i møte med høyere priser. I tillegg er det en fordel å sette av så mye man kan til sparing hver måned.
Hvis man har mange lån eller ulike gjeldsposter, kan det være lurt å rydde opp i. Da kan refinansiering være lurt å vurdere. På den måten kan man samle både smålån og eventuell kredittkortgjeld, til et større og rimeligere lån.
I en slik prosess vil man også få bedre oversikt over egen økonomi. Da setter man opp et budsjett, og kan ofte finne utgiftsposter man egentlig kan kutte ned på.
Stagflasjon, stagnasjon og inflasjon
Når det gjelder makroøkonomi, som viser til de totale størrelsene i økonomien vår, som prisnivå og nasjonalprodukt, har man tidligere ment at man har enten inflasjon eller stagnasjon.
Det betyr enkelt forklart at dersom etterspørselen etter varer og tjenester er høy, får man inflasjon. Og hvis etterspørselen er for lav, får man stagnasjon.
Likevel har det senere vist seg at man kan få begge deler samtidig, og det kan føre til stagflasjon. Det oppstår når prisene fortsetter å stige, til tross for at etterspørselen synker.
Gjennom pandemien opplevde verdensøkonomien store endringer og utfordringer, som påvirket prisene utenom etterspørselen. Det var vanskelig å produsere enkelte steder, og det oppstod store problemer med frakt av varer. Disse utfordringene har for mange bedrifter vedvart i større eller mindre grad også etterpå.
Usikkerhet innen verdensøkonomien, både med bakgrunn i krig og klimakriser, påvirker bedrifter på ulike måter, som til tider er vanskelig å forutse.
Sentralbankens rolle
Vi har i Norge, og i mange andre land, opplevd at renten har blitt satt opp betydelig i tiden etter pandemien. Det var naturlig, siden den da var rekordlav, og helt nede på null i Norge.
Hvor høyt renten burde settes, har det imidlertid vært mye diskusjon omkring. Det er også viktig å merke seg at flere økonomer er tvilende til om Norge kommer til å oppleve stagflasjon med det første, som for eksempel sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika.
Sentralbanken har vært opptatt av å unngå for høy prisvekst, og har derfor satt opp renten. Det har vært for å redusere etterspørselen. Når lånet man har blir dyrere, vil man bruke mindre penger på å handle andre ting, og etterspørselen går ned.
Samtidig kan høyere rente føre til at bedrifter får økte kostnader. Hvis bedrifter selger mindre, kan det føre til at det blir mindre økonomisk vekst, og at dermed økt arbeidsledighet.
Derfor blir rentesettingen en vanskelig balansegang. Kommer økonomien over i stagflasjon, vil det være et argument for lavere rente.
Oppsummert
Stagflasjon betyr at økonomien i landet opplever stagnering i produksjonsveksten samtidig som det er inflasjon. Dette er noe som blant annet kan føre til økte priser, og i verste fall arbeidsledighet.
Derfor er det lurt å styrke økonomien sin så godt som mulig, hvis det er fare for at man går inn i en stagflasjon. Da kan man:
- Betale ned gjeld
- Kutte kostnader
- Refinansiere dyr gjeld
- Spare mest mulig
