Svenske blancolån har økt med 273% det siste tiåret

I Sverige har opptaket av forbrukslån i snitt vokst med 17 prosent i året, hvert år siden 2008. Til sammen skylder svenskene nå 225 milliarder kroner i lån uten sikkerhet, bedre kjent som blancolån.

Tallene for Norge er til sammenligning betydelig lavere. De siste 5 årene har den årlige veksten i forbrukslånmarkedet i snitt ligget på ca. 10%.

Her er noen av detaljene: I snitt sitter hver svenske lånekunde med 113.000 kroner i forbruksgjeld. 60 prosent av lånene er større enn 50.000 kroner, mens antallet lån over 250.000 kroner er syv ganger større i 2018 sammenlignet med 2008.

Forbrukslån uten kredittsjekk

Inntil nylig har svenskene kunnet ta opp mindre lån uten krav om kredittsjekk. Resultatet var at mange fikk innvilget dyre lån, til tross for at de ikke hadde tilstrekkelig betjeningsevne. Høsten 2018 kom det nye regler som satte en stopper for praksisen.

I Norge har det i lang tid vært krav om at alle kunder må kredittsjekkes før banken kan innvilge finansiering.

I Sverige har det også vært langt mer vanlig å ta opp lån ved hjelp av sms. Dette er smålån på noen tusenlapper som ofte står på konto i løpet av noen få timer. Det eneste man trenger å gjøre er å sende en SMS til banken.

Før regelendringen i 2018 kunne man få disse lånene uten kredittvurdering. Det samme året ble det også innført priskontroll, som begrenser renten på blancolån til maks 40%.

Den svenske regjeringen har nå lansert et nytt regelverk for innvilgelsen av lån uten sikkerhet. Majoriteten av de nye lovene sikter seg inn mot det som kalles “snabblån” og “blancolån”.

  • Et nytt lån kan ikke ha en rente som overstiger styringsrenten pluss 40%.
  • Lånets nedbetalingstid kan forlenges kun én gang.
  • Reklame for mikrolån må inneholde en varseltrekant, med en advarsel om hvilken økonomisk risiko låntaker pådrar seg.
  • Ved sen betaling vil det ikke lenger være lov å kreve høye gebyrer fremfor ekstra rente.
  • Kostnadene for et blancolån med høy rente må aldri overstige lånets hovedstol (altså 100% av opprinnelig saldo).

Debatten i Norge har også rettet seg inn mot kravet om et pristak på lån uten sikkerhet. En rekke organisasjoner har bedt om at forslaget utredes, med mål om å begrense hva bankene kan kreve av renter på lån.

Hvorfor har gjelden økt?

En solid svensk økonomi har gjort det lettere å ta opp forbrukslån. Lav arbeidsledighet, kontrollert inflasjon og høye boligpriser har gitt svenskene ekstra penger å rutte med. Utviklingen minner mye om det som har funnet sted i Norge, med en generell velstandsøkning i samfunnet.

Videre har konkurransen mellom de svenske långiverne intensivert seg. Markedsføringen er blitt mer aggressiv, både i digital og print media. Flere nye banker og lånemeglere har blitt lansert de siste årene, med mål om å kapre markedsandeler.

Fremveksten av svenske spesialistbanker som tilbyr forbrukslån er et vitnesbyrd til utviklingen. Hele 54 prosent av svenske lån uten sikkerhet hører nå hjemme i disse bankene.

Regelverket for markedsføring av forbrukslån er også generelt mer liberalt i Sverige. Bankene har lov til å ordlegge seg på visse måter, som til gjengjeld er forbudt i Norge.

Det inkluderer promotering av lån som “kjappe”, “raske” og “enkle”. Denne typen ordlegging er ikke lenger lov å benytte ved markedsføring av usikret kreditt i Norge.

Ikke bekymret

Norske myndigheter har blitt stadig mer bekymret i takt med den hjemlige økningen i antallet forbrukslån. Det er innført en rekke tiltak for å bremse veksten, slik som regler om at man ikke kan ha mer gjeld enn fem ganger brutto årsinntekt.

Eller at man ikke kan ha et forbrukslån lenger enn fem år før det skal være nedbetalt.

Til tross for den høye gjeldsøkningen er ikke svenske myndigheter like bekymret som sine norske kollegaer.

Finansinspektionen (motsvaret til Finanstilsynet) mener at den store utlånsøkningen i Sverige ikke er med på å true den finansielle stabiliteten. De argumenter derfor med at det ikke er behov for strakstiltak for å stanse utviklingen.

Meny