Alle regninger og fakturaer har en forfallsdato, en siste frist for innbetaling. I denne artikkelen vil vi forklare hva forfallsdato er, hvordan du skal forholde deg til den, og konsekvenser av å ikke innfri kravet innen forfallsdato.
Hva er forfallsdato?
Forfallsdato kan også kalles forfall eller betalingsfrist. En forfallsdato viser til en frist for å betale en faktura, altså en dato hvor kravet skal være innfridd. Hvis du betaler innen denne fristen, slipper du at kreditoren legger på purregebyr, eller at kravet går til inkasso.
Forfallsdatoen vil alltid stå tydelig på fakturaen din, uavhengig av om du har den i papirform eller elektronisk.
Det finnes ingen minstekrav for hvor lang betalingsfrist en faktura skal ha. Ofte er det syv, 14 eller 30 dager fra fakturaen er utsendt til forfallsdatoen. Dette er ulikt fra innkrever til innkrever. Derfor er det viktig at du følger med de ulike forfallsdatoene, slik at du får betalt kravene i tide. Det er du som har ansvar for at bedriften har mottatt pengene innen fristen.
Om forfallsdatoen havner på en lørdag, søndag eller helligdag, vil du ikke få purregebyr om du betaler neste virkedag. I slike tilfeller forskyves forfallsdatoen, uten at det nødvendigvis er spesifisert på fakturaen.
Hvordan fastsettes forfallsdato?
Det er flere faktorer som virker inn når en forfallsdato skal fastsettes. I de fleste tilfeller kan foretaket selv bestemme hvor lang frist det skal være for å dekke kravet.
NB: En faktura skal aldri ha forfallsdato før kunden har fått varen.
Noen ganger kan forfallsdatoen bestemmes gjennom en avtale mellom partene. I tillegg må bedriften forholde seg til reguleringer i kjøpsloven, gjeldsbrevloven og noen ganger i andre særlover, der det er relevant. Dette gjelder særlig skattekrav eller inndriving av forfalte pengekrav.
Innkrever må sende regningen i god tid, slik at forbruker får tid på seg til å betale kravet. Det betyr at om du får en faktura med forfallsdato samme dag, kan ikke innkrever i alle tilfeller forvente at du betaler umiddelbart. Hvis innbetalingen krever forberedelser, skal skyldner få tid til dette før kravet betales. Dette er regulert i gjeldsbrevloven.
Hvis lønnen din kommer inn på konto i begynnelsen av måneden, og de faste trekkene har forfallsdato i slutten av måneden, kan du kontakte bedriften for å etterspørre endring av forfallsdato. Mange bedrifter vil imøtekomme deg på dette, selv om de ikke har plikt til det. At fakturaen blir betalt innen forfallsdato, er av både skyldner og bedriftens interesse.
Ubetalte fakturaer vil medføre ekstra kostnader for både deg og bedriften.
Forfallsdato på lån
Når du tar opp et lån hos banken, vil du få en nedbetalingsplan. Denne planen har forfallsdato til samme tid hver måned. Det er derfor smart å kommunisere med banken, slik at lånet kan trekkes en dato som samsvarer med lønnsutbetaling.
Lånet vil trekkes automatisk fra kontoen din. Det betyr at så lenge du har penger på konto, må du ikke gå inn for å godkjenne fakturaen.
NB: Om lån forblir ubetalt, vil lånet sies opp fra bankens side, og du vil få et betalingskrav på den gjenstående kjøpesummen. Dersom det er snakk om boliglån, vil det kunne gå til tvangssalg av denne for at banken skal få pengene sine.
Forfallsdato på kredittgjeld
Kredittkortgjeld betjenes også månedlig, til fast forfallsdato. Hver måned må du betale inn en minstepris. Du kan selv avgjøre hvor mye over denne summen du betaler.
Det kan være en fordel å betale inn det du skylder inneværende måned, før forfallsdato. Da vil du få rentefritak. Etter forfallsdato vil det legges på rente på kredittgjelden, og summen vil derfor vokse raskt.
Forfallsdato på skattekrav
Vanlige lønnstakere i Norge betaler skatt forskuddsvis. Det betyr at skatten trekkes før lønnen utbetales til deg. Hvor mye som trekkes i skatt, reguleres av skattekortet som du finner på Skatteetaten. Summen beregnes ut fra lønnen din.
Om du betaler for lite, vil du få restskatt. Om du betaler for mye, vil du få disse pengene tilbake i det årlige skatteoppgjøret. De fleste får oppgjøret mellom april og mai og pengene skal være på konto innen 20. august. Her finnes unntak.
Hvis du skal betale restskatt, må du betale det innen 31. mai for å unngå at det blir lagt på renter på kravet.
Forfallsdato på automatiske betalinger
Det er ikke alle fakturaer som krever at du har kontroll på forfallsdatoer. Mange krav trekkes automatisk, i hvert fall så lenge det står penger på kontoen. Dette skjer til samme dato hver måned. I nettbanken din kan du finne oversikt over slike faste kostnader.
Fakturaen betales gjennom AvtaleGiro eller eFaktura.
AvtaleGiro
AvtaleGiro vil ofte komme opp som en valgmulighet i nettbanken. For at du skal kunne bruke tjenesten, må du godkjenne dette før du betaler den første fakturaen til bedriften. Med AvtaleGiro vil banken sørge for at du får betalt regningene dine før forfallsdato. Du kan velge å få varsel for hver gang banken trekker penger via AvtaleGiro.
PS: Selv om du bruker avtalegiro, er det mulig å endre forfallsdato. Men dette må gjøres av bedriften du skal betale til.
eFaktura
Om du bruker eFaktura, vil du slippe unna fakturagebyr som kommer med papirfakturaen. Tjenesten skiller seg fra Avtalegiro ved at du må godkjenne kravene hver måned. Hvis du bruker Vipps, kan dette gjøres i nettbanken eller via SMS.
Med denne tjenesten kan du endre forfallsdato selv. Du bestemmer selv hvem du skal motta eFaktura fra, og du kan velge å reservere deg mot å motta eFaktura fra ulike bedrifter.
Om du ikke godkjenner fakturaen hver måned, blir ikke kravet trukket fra kontoen din, og det vil påløpe renter på kravet om forfallsdato er passert.
Hva skjer om du ikke betaler innen forfallsdato?
Vi handler ofte på avbetaling eller med faktura, og faste kostnader som strøm og lån betjenes som regel via eFaktura eller AvtaleGiro. Derfor kan det være mange ulike forfallsdatoer å holde styr på. Noen ganger hender det at man blir for sen til å betale innen forfallsdato.
En liten sum kan raskt vokse seg stor, om man ikke betaler kravet før forfallsdato. Det er alltid smart å betale fakturaen så raskt som mulig, selv om forfallsdatoen er passert, for slik slipper du unna med mindre renter og gebyrer. En del bedrifter unnlater å sende ut purring, selv om du er noen dager for sen med å betale.
Et ubetalt krav kan få store konsekvenser for deg. For eksempel kan strømselskapet stenge strømmen om de ikke får pengene sine, og abonnementet på mobiltelefonen din kan bli stengt ved ubetalte krav fra leverandøren.
En ubetalt faktura regnes som et avtalebrudd, og det vil raskt påløpe ytterligere kostnader for den som skylder penger. Kostnadene du kan oppleve å få om du ikke betaler innen forfallsdato, er forsinkelsesrenter, purregebyr, inkassokrav, saksomkostninger og lønnstrekk/tvangssalg.
Forsinkelsesrenter
Forsinkelsesrenter reguleres av loven og endres hvert halvår. Rentene vil regnes fra dagen etter forfallsdato, uavhengig av når purringen sendes ut til kjøper. Regjeringen har mer informasjon om forsinkelsesrenter på sine nettsider.
Purring/inkassovarsel:
Når du ikke betaler et krav innen forfallsdato, vil du få et nytt betalingsvarsel med 14 dagers frist. Når det legges til et gebyr på fakturaen, kalles det et purregebyr. Hvor stort dette gebyret er, styres av inkassoforskriften. Bedriften kan kun kreve gebyr på to purringer. I inkassoloven står det at purregebyr ikke kan sendes ut før det har gått 14 dager etter forfallsdatoen. Hos Visma kan du lese mer om purring.
Inkasso
Om du ikke betaler purringen innen ny forfallsdato, vil kravet kunne gå til rettslig behandling. Dette kalles inkasso. En faktura som går til inkasso, vil koste deg mye, fordi her påløper renter og gebyrer i raskt tempo. Svea har mer informasjon om inkasso.
Eventuelle saksomkostninger som følge av et ubetalt inkassokrav, vil være skyldners ansvar.
Lønnstrekk/tvangssalg
Hvis du ikke betaler inkassokravet, vil siste ledd være lønnstrekk, altså faste trekk fra lønnen din, eller tvangssalg av verdier du besitter, som for eksempel bolig.
Dette kan du gjøre om du ikke betaler innen forfallsdato
- Om du har lite penger på konto, og ikke greier å betjene alle ubetalte betalingskrav, bør du prioritere de kravene som har forfalt.
- Snakk med banken. Kanskje kan de hjelpe deg med å dele opp betalingen, utsette forfallsdato eller finne en annen avtale for å hjelpe deg. De vil ha pengene sine, og vil derfor som regel være behjelpelige med å finne en god løsning.
- En annen løsning kan være å refinansiere kredittlånet. Ved å samle flere lån, vil du få lavere kostnader på renter og gebyrer.
Oppsummering
- Forfallsdato viser til datoen fakturaen skal være betalt, og pengene skal være på bedriftens konto. Ofte er det syv, 14 eller 30 dagers betalingsfrist fra kravet sendes ut.
- Forfallsdato fastsettes av reguleringer i kjøpsloven og i gjeldsbrevloven. Du kan kontakte bedriften om du vil endre forfallsdato til å passe bedre med når lønnen kommer inn på din konto.
- Automatiske betalinger fra nettbanken skjer gjennom eFaktura eller AvtaleGiro, og her behøver du ikke å følge med forfallsdato. Husk: Med eFaktura må du godkjenne kravene hver måned før det trekkes fra kontoen din.
- Hvis du ikke betaler kravet innen forfallsdato, vil det påløpe renter og gebyrer. Kravet bør betales så raskt som mulig, for å unngå at kravet går til inkasso.
- Hvis du har ubetalte krav, kan et alternativ være å refinansiere kredittgjeld og smålån.
