Dette gjør namsfogden

  1. Hjem
  2. chevron_right
  3. Lån
  4. chevron_right
  5. Dette gjør namsfogden

Namsfogden er den eneste i landet som ved tvang har myndighet til å kreve inn lån, eller selge eiendom som er stilt som sikkerhet. Det vil si at namsfogden kan selge boligen, bilen eller andre verdigjenstander til en låntaker dersom regningene på lånet ikke blir betalt.

Det er uttrykt frykt for at antall tvangsinndrivelser vil øke i tiden framover, som en konsekvens av høyere arbeidsledighet under koronakrisen.

Tvangsfullbyrdelsesloven

I Norge er det tvangsfullbyrdelsesloven som er det juridiske grunnlaget for å kreve et tvangssalg.

Namsfogden er den myndigheten som sørger for å utøve rettslige krav i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven. Det vil si at dersom noen ønsker å inndra et krav ved tvang, så må det skje gjennom namsfogden, også kalt namsmannen.

Frykter økning

Koronapandemien har gjort at flere har blitt helt eller delvis permittert, og flere har mistet jobben.

Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum frykter at vi i forbindelse med koronakrisen vil se en skarp økning i antall saker som ender hos namsfogden, ifølge dn.no. For tiden er det mer enn 400 000 arbeidsledige i Norge.

Mange av disse har mistet arbeidet, helt eller midlertidig, på grunn av koronakrisen. Hvor mange av dem som vil få problemer med å betale lånene sine avhenger mye av hvor lenge de forblir arbeidsledige. Regjeringen har sørget for tiltakspakker som skal hjelpe bedrifter til å holde folk i arbeid, men likevel varsles det om store problemer i mange bransjer.

Namsfogden i Oslo mener det er relevant å se på situasjonen slik den var sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet i Norge. Da var 180 000 arbeidsledige i landet. På ett og et halvt år doblet da utleggsforretningene seg hos namsfogden i Oslo.

Økning før korona

Under koronapandemien har flere blitt permittert eller arbeidsledige, som kan gi flere problemer med betaling av gjeld.

I fjor gikk om lag 10 millioner saker til inkasso. 450 000 av alle de sakene gikk videre til namsfogden for tvangsinndrivelse. I år ser det tallet ut til å bli betraktelig høyere.

Namsfogden i Oslo peker på at de hadde en stigning i antall saker allerede tidlig i 2020, før koronakrisen satte inn. Med den utviklingen som har vært i løpet av året mener han det er mulig at vi vil se at ti prosent av sakene som kommer til inkasso ikke blir løst, og dermed sendes til namsfogden. I fjor hadde namsfogden i Oslo om lag 65 000 saker til tvangsinndrivelse.

Rett til tvang

Når namsfogden, og namsfullmektige, har rett til å bruke tvang og makt til å utføre sivile krav er det for at utlånere skal ha sikkerhet for å faktisk kunne inndrive verdier som stilles som sikkerhet ved utlån.

Når man tar opp lån er det enten et usikret lån eller et sikret lån. Et sikret lån gis mot pant i en verdi, som regel enten bolig eller bil. Det er grunnlaget for at det kalles et sikret lån, långiver har en sikkerhet for at dersom låntaker ikke betaler gjelden kan denne verdigjenstanden selges for å skaffe til veie tilstrekkelige midler til å dekke lånet. Denne sikkerheten gjør at låntaker som regel får bedre rentebetingelser enn ved et usikret lån.

Samtidig står man hele tiden i fare for å miste verdigjenstanden som er sikkerheten for lånet. Panteretten viser til det som kalles tvangsgrunnlag. Utlåner har rett til å få dekket kraves sitt ved å begjære et tvangssalg, eller at gjenstanden levers tilbake til salgspanthaver, det vil si utlåner.

Slike krav må dokumenteres, og sendes inn til namsfogden. Dersom kravet ansees å være gyldig går namsfogden til det skritt å kreve inndragelse eller tvangssalg.

Finne løsning

Lånegiver er ofte villig til å samarbeide for og finne en løsning på betalingsproblemet.

Dersom en person med gjeld ikke betaler regningene sine, vil långiver i første omgang forsøke å få til en betalingsordning som skyldneren kan klare. Det som ofte er enklest og best for alle parter er å finne en løsning som det er realistisk at låntakeren klarer å innfri.

En mulighet kan være å endre lånet til og løpe over lengre tid, slik at det dermed blir lavere månedlige avdrag. Da vil det ta lenger tid å innfri hele lånet. Det vil som regel også ende opp med å være en del dyrere enn opprinnelig planlagt, men det vil kanskje være mer håndterbart for skyldneren i den situasjonen han eller hun er kommet i.

De fleste långivere vil forsøke å finne måter å muliggjøre en tilbakebetaling på. Imidlertid fordrer det samarbeidsvilje fra låntakeren.

I noen tilfeller kan det komme dithen at skyldneren ikke betaler for seg, og heller ikke viser vilje til å finne en realistisk måte å betale det skyldige beløpet på. Dersom långiver opplever at det er umulig å få betalt tilbake det skyldige beløpet åpner loven for en tvangsinnkreving. Da må långiver kontakte namsfogden for å få be om at det gjennomføres tvangssalg for å skaffe midler til å dekke det skyldige beløpet.

Både namsmannen og forliksrådet administreres gjennom politiet og lensmannsetaten. Det betyr at de stedene hvor det er en lensmann er lensmannen også namsfogd.

Uenighet om gjeldskravet

Dersom det oppstår uenighet rundt grunnlaget for et gjeldskrav kan det, som ved en del andre uoverensstemmelser, meldes inn til forliksrådet. Forliksrådets ansvar er å løse tvister. Det søker de å gjøre gjennom megling, for å unngå at saker kommer til rettsvesenet. De kan også avsi dommer.

Dersom de kommer til at et gjeldskrav er gyldig sendes det videre til namsfogden. Når saker ender hos namsfogden kan det bety at det blir gjort salg av gjenstander eller verdipapirer. I noen tilfeller kan det også bety tvangssalg av fast eiendom. Hvis den faste eiendommen er skyldnerens bolig kan det føre til utkastelse.

I de tilfellene hvor en sak har vært oppe i Tingretten kan retten også pålegge namsfogden å utføre tvangsauksjon.

Trekk i lønn

I ytterste konsekvens kan det bli tvangstrekk av lønnen din.

Slike drastiske tiltak skjer kun i ytterste konsekvens, men de skjer. Det som også ofte er tilfelle er at namsfogden fatter vedtak om tvangstrekk fra lønnen eller trygden til personen som ikke har betalt gjelden sin.

Dersom den som skylder penger har en fast inntekt vil det først gjøres forsøk på å dekke inn gjelden fra den lønnen, snarere enn å iverksette utkastelse.

Før det gjennomføres blir låntaker informert ved at namsfogden sender ut et brev til skyldneren. Der går det fram at tvangstrekk av lønnen blir vurdert. Der vil alle beløp fremkomme, både det som skyldes og hvor mye det vurderes å trekke månedlig av låntakers lønn.

Da er det viktig å gå gjennom disse tallene, både for å sjekke at de stemmer, og for å se om det vil være igjen tilstrekkelig penger til livsopphold. For namsfogden kan ikke trekke hele lønnen til en person.

Et tvangstrekk av lønnen skal først ta hensyn til at låntaker skal sitte igjen med nok penger til livsopphold. Hvis det ikke vil være igjen nok penger av lønna til livsopphold skal ikke tvangstrekk bli gjennomført.

To ukers varsel

Tvangsfullbyrdelsesloven sier at tvangsfullbyrdelse kan skje to uker etter at et slikt varsel er sendt. Derfor er det viktig å ta kontakt med namsmannen umiddelbart dersom man mener at et slikt brev er sendt ut på feil grunnlag eller inneholder feil opplysninger.

De fleste vil oppleve det som svært kostbart og inngripende å få vedtak om tvangssalg eller lønnstrekk fra namsfogden. Derfor kan det være lurt å se på et brev fra namsfogden som en siste advarsel, og gjøre sitt ytterste for å komme långiver i møte for å unngå at namsfogden må gjennomføre et tvangssalg.

Meny