Nedbetalingsplan på forbrukslån

Når du tar opp et forbrukslån utarbeider banken en nedbetalingsplan i henhold til den nedbetalingstiden du valgte.

Planen viser kostnader og andre detaljer på lånet som du kan bruke til blant annet å budsjettere med. Her forklarer vi mer om nedbetalingsplanen og tips til hvordan du kan spare penger.

Slik ser en nedbetalingsplan ut

For de som ikke har forbrukslån i dag, og derfor ikke vet hvordan en nedbetalingsplan ser ut, har vi laget et enkelt eksempel. Eksempelet tar utgangspunkt i at du har et forbrukslån med følgende betingelser:

• Forbrukslån på 50 000 kroner.
• Nominelle renter på 10%.
• Etableringsgebyr på 500 kroner.
• Termingebyr på 50 kroner.
• Effektive renter på 15%.
• Nedbetalingstid på 1 år (12 terminer).

Nedbetalingsplanen for dette lånet ser da slik ut:

 

TERMIN	TERMINBELØP	RENTER	AVDRAG	RESTGJELD
1	4 446	467	3 979	46 021
2	4 446	434	4 012	42 009
3	4 446	400	4 046	37 963
4	4 446	366	4 079	33 883
5	4 446	332	4 113	29 770
6	4 446	298	4 148	25 622
7	4 446	264	4 182	21 440
8	4 446	229	4 218	17 223
9	4 446	194	4 252	12 971
10	4 446	158	4 288	8 683
11	4 446	122	4 324	4 359
12	4 446	86	4 359	0
SUM	53 352	3 350	50 000	0

 

Dette forteller tallene oss:

• Siden dette er et annuitetslån betaler du et like stort terminbeløp på lånet hver måned, her 4 446 kroner.
• Den første måneden betaler du 467 kroner i renter og gebyr.
• Den første måneden er størrelsen på avdraget 3 979 kroner.
• Slik fortsetter det inntil hele lånebeløpet på 50 000 kroner er tilbakebetalt i 12. termin.

Som du ser betaler du mindre i renter ettersom månedene går, mens størrelsen på avdragene øker med noen kroner. Dette fordi gjelden som det beregnes renter av reduseres for hver avdragsbetaling.

Den første terminbetalingen beregnes det renter av 50 000 kroner for den måneden, den neste terminbetalingen beregnes det renter av 46 021 kroner, og så videre.

Nedbetalingstidens betydning for kostnadene

Nedbetalingsplanen er en god illustrasjon på viktigheten av å betale tilbake lån raskest mulig, det vil si å ha en kort nedbetalingstid. I vårt eksempel tok det 12 terminer å betale tilbake hele gjelden.

Totalkostnadene på forbrukslånet ble da 3 850 kroner, med terminbeløp på 4 446 kroner.

Hadde vi i stedet valgt å betale tilbake forbrukslånet i løpet av for eksempel 3 år ville terminbeløpet og totalkostnadene blitt slik:

• Terminbeløp – 1 663 kroner.
• Totalkostnader etter 36 terminer – 10 381 kroner.

Lånet er da naturligvis enklere å betjene på grunn av det lave terminbeløpet, men kostnadene blir nesten 3 ganger høyere.

Du kan endre nedbetalingsplan

Avdragene bør naturligvis stå i forhold til hva låntakeren faktisk klarer å betale hver måned. Av den grunnen velger mange en relativt lang nedbetalingstid.

Dette gjelder kanskje spesielt personer som har høy gjeld fra kredittkort og smålån, og som refinansierer dette med et billigere forbrukslån.

Det som er viktig å huske på er at en nedbetalingsplan er ikke fastlåst på noe vis. Den kan endres når som helst uten at det tilkommer ekstra kostnader.

Kostnadsfritt å betale ekstra avdrag

I noen tilfeller er det lite hensiktsmessig å be om ny og kortere nedbetalingsplan. Dette kan for eksempel være når låntakeren har god råd en periode, og kan derav øke avdragene, men vedkommende vet samtidig ikke om økonomien er like god om noen måneder.

Du kan likevel bli kvitt den rentebærende gjelden raskere om du vil ved å betale ekstra avdrag. Dette kan gjøres i hvilken som helst termin, og banken kan ikke kreve noen som helst form for gebyr for det økte avdraget.

Kostnadsfritt å innfri forbrukslån

Har du mottatt arv, fått bonus på jobben, eller vunnet i Lotto? På samme vis som at du kan betale større avdrag når du vil, kan du også innfri lånet før tiden når som helst.

Teknisk sett er det mulig å ta opp et forbrukslån i dag, for så å betale tilbake alt i morgen. Kostnaden blir da etableringsgebyret pluss én dags rente.

Dersom du skulle få råd til å innfri lånet førtids må du huske følgende:

• Ta kontakt med banken og opplys om at du ønsker å innfri lånet.
• Oppgi dato for når dette skal gjøres.
• Banken beregner da rentekostnadene frem til den datoen du oppgir.
• Husk å innfri lånet innen den datoen du oppga. Betaler du om så én dag senere skylder du banken renter også for denne dagen.

Dyrt å forlenge lånetiden på forbrukslån

Enkelte banker åpner for at du kan få betalingsutsettelse eller avdragsfri måned på et forbrukslån. Dette bør du unngå å be om så fremt du ikke er tvunget til det. Gjelden vil forrente seg over lenger tid, og i tillegg vil rentes rente-effekten gjøre at kostnadene dine øker.

Vanligvis må du også betale et gebyr når du får innvilget betalingsutsettelse eller avdragsfritak. Gebyret varierer fra bank til bank, men ligger gjerne et sted mellom 200 og 400 kroner.

Bedre med én nedbetalingsplan enn flere

Hvis du har flere nedbetalingsplaner for forbrukslån vil vi på det sterkeste anbefale deg å vurdere en refinansiering. Sannsynligvis har ett eller flere av lånene dine høyere renter enn de hadde trengt å ha.

Det blir ekstra dyrt hvis du samtidig har gjeld fra kredittkort eller avbetalingskjøp.

Å ha kun ett lån og én nedbetalingsplan gir deg følgende fordeler:

• Du får sannsynligvis langt lavere rente når du samler flere lån og kreditter.
• Du sparer også penger på å ha færre termingebyrer.
• Du har bedre oversikt over de månedlige utgiftene.
• Du får bedre kontroll på økonomien, og reduserer risikoen for betalingsproblemer.

Metoder for nedbetaling av gjeld

Å betale tilbake gjeld lønner seg som oftest, men noen fremgangsmåter er bedre enn andre. Dersom du har flere lån bør du i utgangspunktet velge den løsningen som sparer deg for mest penger.

Nedenfor ser du de to vanligste strategiene for gjeldsbetaling;

• Snøballmetoden – Denne strategien går ut på å betale tilbake raskest på det minste lånebeløpet. Så snart dette lånet er innfridd fortsetter du på det nest minste lånebeløpet, og så videre. For noen er det motiverende å redusere antallet kreditorer raskt, men dette er ikke metoden du sparer mest penger på.
• Snøskredmetoden – Her starter du med å betale ekstra inn på det lånet som har de høyeste effektive rentene, og som dermed koster mest. Det billigste lånet er det du konsentrerer deg om til slutt. Snøskredmetoden vil spare deg for mer penger enn snøballmetoden vil gjøre.

Oppsummering

1. Når du tar opp et forbrukslån vil banken gi deg en nedbetalingsplan. Denne viser de månedlige terminbeløpene, andelen renter og gebyr, størrelsen på avdraget, og hva den resterende gjelden er etter hver innbetaling.
2. Du kan be banken om en ny nedbetalingsplan når som helst så lenge dette innebærer at du betaler høyere avdrag. Ønsker du deg lavere avdrag på lånetiden (nedbetalingstiden forlenges) er dette noe du må søke om. Kort nedbetalingstid lønner seg alltid.
3. Du kan også betale ekstra avdrag helt kostnadsfritt dersom dette er mer aktuelt enn en permanent endring av nedbetalingsplanen. På samme vis kan lånet innfris førtids.
4. Det lønner seg som regel også å samle gjelden dersom du har flere forbrukslån eller kreditter. Sett deg inn i fordelene med dette, og bruk tid på å finne den rimeligste løsningen.