Oversikt over forskjellige typer lån

typer lån

Det er mange ulike lånetyper å velge blant, men ikke alltid like lett å forstå forskjellene på bankenes tilbud. Det er også forvirrende at bankene bruker ulike navn og betegnelser på det som i bunn og grunn er samme type lån.

Her får du en enkel gjennomgang av de forskjellige lånene. Vi beskriver vanlige krav, hva lånene kan brukes til, og hvilke betingelser du kan regne med å få. Du får også nyttige tips som vil hjelpe deg til å holde lånekostnadene nede.

Før du tar opp lån

Før du søker om lån, er det viktig å ha god oversikt over økonomien din. Tenk nøye igjennom hvilket lånebehov du har. Forsikre deg også at du har stabile inntekter som er tilstrekkelig til å klare de økte kostnadene du vil få.

Det kan være en god idé å sette opp et budsjett. Det vil hjelpe deg til å ha oversikt og kontroll over utgiftene.

  • Få oversikt over egen økonomi.
  • Sett opp et månedlig budsjett.
  • Du bør helst ikke ha flere usikrede lån og kreditter på samme tid.
  • Hvis du har mange kreditorer bør du vurdere å samle gjelden din (refinansiering).

Husk å lese også siste del av artikkelen! Der får du nyttige tips som kan redusere lånekostnadene, uansett hva slags lån det er snakk om.

Del 1: Lån uten sikkerhet

Et lån uten sikkerhet betyr at banken ikke tar pant i noen eiendeler. Dette medfører økt risiko for banken, noe du må betale for høyere renter for.

Bankene krever ikke pantesikkerhet eller kausjonist på såkalte usikrede lån. Felles for disse lånene er at de har relativt kort nedbetalingstid, som oftest høyere renter enn sikrede lån, og pengene kan disponeres helt fritt.

Det brukes ulike navn og betegnelser på de usikrede lånene, men de reelle forskjellene er ikke nødvendigvis spesielt avgjørende.

Minstekravene for å få et usikret lån er at du er myndig, har fast inntekt i en eller annen form, er norsk eller bosatt i Norge, samt at du ikke har betalingsanmerkning.

Vi skal se nærmere på de fire mest vanlige betegnelsene som brukes.

  1. Forbrukslån
  2. Smålån og mikrolån
  3. Kredittlån
  4. Refinansieringslån
  5. Kaskofritt lån.

Du kan lese mer her om hvordan rentene på usikrede lån fastsettes, og få tips som kan gi deg bedre betingelser.

Forbrukslån

Det er ikke alltid lett å finne det billigste lånet i jungelen av tilbud. Løsningen er å sende søknader til så mange banker som mulig.

Samtlige lån som kan brukes fritt av låntakeren er i prinsippet forbrukslån. I Norge har vi over 30 nisjebanker som nesten utelukkende tilbyr denne typen finansiering. Du finner også forbrukslån hos de fleste sparebanker. Lånesummene hver enkelt bank tilbyr varierer fra rundt 5 000 kroner og opp til 500 000 kroner.

Rentene på forbrukslån varierer veldig, både fra bank til bank og i forhold til hvem låntakeren er.

Det er vanlig at bankene tilbyr ulike renter til kundene, alt ettersom hvilken kredittscore og betalingsevne søkeren har. Jo mer kredittverdig du er desto bedre kan rentebetingelsene bli.

  • Laveste nominelle rente – cirka 5% til 6% hos de fleste banker.
  • Høyeste nominelle rente – cirka 18% til 20% hos de fleste banker.
  • Gjennomsnittsrenten på alle forbrukslån i Norge ligger per i dag på rundt 14% nominelt.
  • Hvilke betingelser du tilbys ser du når du får svar på den uforpliktende søknaden.

I motsetning til for eksempel pantesikrede boliglån kan et forbrukslån disponeres til hva som helst, så lenge formålet ikke strider med norsk lov. De mest vanlige formålene som oppgis er blant annet oppussing og investeringer i hjemmet, kjøp av bruktbil og andre rimelige kjøretøy, og refinansiering av gjeld som er dyrere.

Har du ektefelle eller samboer? Hvis dere låner sammen vil dere sannsynligvis øke sjansene for at lånet innvilges, og rentebetingelsene blir som regel bedre.

Smålån og mikrolån

Når bankene bruker betegnelsen smålån mener de egentlig forbrukslån med et relativt lavt lånebeløp. I de fleste tilfeller er det da snakk om lån på inntil 50 000 eller 75 000 kroner. Dette er lånesummer du finner hos nesten alle banker.

Vi har også et lite knippe banker i Norge som tilbyr kun veldig små lån, og da brukes ofte betegnelsen mikrolån eller mobillån. Disse selskapene tilbyr omtrent 2 000 kroner som laveste lånesum, og 20 000 eller 30 0000 kroner som høyeste lånesum.

  • Merk deg det at rentene på usikrede lån blir høyere når lånesummen er lav.
  • De dyreste prosentvise rentene du finner er derfor på mikrolånene.
  • Det er ikke uvanlig at de effektive rentene på et mikrolån blir på over 100%.

Smålån og mikrolån kan føre til betalingsproblemer dersom du ikke er påpasselig med å betale de tilbake raskt. Det er spesielt lite gunstig å ha flere av disse lånene på samme tid.

Rentene på et mikrolån kan bli skremmende høye, og på flere hundre prosent når lånesummen er lav nok. Disse lånene bør du unngå, og definitivt ikke nedbetale over lang tid.

Det finnes også andre typer smålån der ute, uten at de nødvendigvis blir kalt for dette. For eksempel er det i flere nettbutikker mulig å velge mellom ulike betalingsmetoder, deriblant faktura eller avbetaling. En av de mest populære tilbyderne av disse betalingsløsningene er Klarna.

Dersom du velger å betale med faktura og ikke betaler innen fristen, vil du måtte betale en forsinkelsesrente. Ved å velge delbetaling tar du i utgangspunktet opp et lite lån, ofte med relativt høy rente i forhold til vareprisen.

Kredittlån

Kredittkort er et sikkert betalingsmiddel med mange fordeler, spesielt om du er på reise i utlandet. Kortene er imidlertid ikke gode finansieringsløsninger fordi de har høye renter.

Kredittlån kan tas opp både med og uten sikkerhet. Denne lånetypen gir tilgang til en konto med et fastsatt beløp, hvor du kan bruke eller ta ut penger innenfor beløpsrammen etter behov.

Noen eksempler på kredittlån er rammelån, kredittkort, og handlekonto. Felles for disse er at du låner en pengesum du kan bruke til et bestemt eller ubestemt formål, og at du kun betaler renter for pengene du faktisk har brukt.

Likhetene mellom et forbrukslån og et kredittlån er at begge ikke krever sikkerhet, og du kan bruke pengene til det du vil.

De viktigste forskjellene er at kredittlån ikke har en fast nedbetalingsplan, annet enn krav til at du betaler en minstesum i avdrag hver termin.

  • Laveste nominelle rente på kredittkort og kredittlån – Cirka 15%.
  • Høyeste nominelle rente på kredittkort og kredittlån – Cirka 30% til 40%.
  • Gjennomsnittlig nominell rente på kredittkort og kredittlån i Norge – Cirka 21%.

En kredittramme vil regnes som gjeld selv om du ikke har brukt noe av kreditten. Derfor kan kredittkortene dine gjøre at du får mindre lån til for eksempel bolig.

Refinansieringslån

De usikrede lånene fra nisjebanker og sparebanker brukes ofte til å refinansiere annen gjeld. Som regel er låntakeren da en person som av ulike årsaker ikke kan stille med sikkerhet. Det er også vanlig at låntakeren har flere smålån og kredittlån som samles i et større lån.

Selv om rentene på et usikret refinansieringslån er høyere enn på et sikret lån, vil de fleste få lavere kostnader når de samler gjeld. Rentene på det nye lånet blir lavere, og i tillegg reduseres antallet gebyr.

Fordeler:

  • Det kan lønne seg å refinansiere også enkeltstående lån uten sikkerhet.
  • Du vil nesten alltid redusere kostnadene når du samler lån og kreditter.
  • Det er enklere og mer oversiktlig å ha kun én kreditor.
  • Refinansiering er ofte et effektivt grep dersom du begynner å få betalingsproblemer.

I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at bankene kan fravike fra myndighetenes retningslinjer når de skal vurdere en søknad om lån til refinansiering. I praksis er det enklere å få refinansiert gjeld så lenge kostnadene blir lavere, enn det er å få låne til forbruk.

Fått purring fra banken eller kredittselskapet? Ta grep nå så unngår du at gjelden blir misligholdt. Hvis lånet eller kreditten sies opp kan situasjonen bli mye vanskeligere.

Kaskofritt lån

Bruktbilen kan bli veldig dyr hvis du velger feil lån. Sjekk alltid alternativene før du bestemmer deg for hvordan bilkjøpet skal finansieres.

Mange banker og finansieringsselskap tilbyr såkalte kaskofritt lån til bil, motorsykkel, eller annet kjøretøy. Dette er lån som primært brukes når folk vil kjøpe rimelige kjøretøy, og ikke trenger annet enn ansvarsforsikring. Du slipper også å pantsette kjøretøyet (bankene krever full forsikring når du låner med pant i kjøretøyet).

De nominelle rentene på kaskofrie lån kan variere veldig alt ettersom hvilken bank du søker hos. De rimeligste lånene har nominelle renter ned mot 10%, og de dyreste opp mot 20%.

Vurderer du å søke om kaskofritt billån eller MC-lån? Hent også inn tilbud på vanlig forbrukslån før du bestemmer deg! Har du høy nok kredittscore vil forbrukslånet ofte bli den billigste løsningen.

Del 2: Lån med sikkerhet

Et lån med sikkerhet betyr at banken tar pant i noe du eier. Som regel er pantet det objektet du lånte til, for eksempel bil eller bolig. Sikkerhet kan også stilles gjennom en annen person, det vil si kausjonist. Banken tar da vanligvis pant i kausjonistens bolig.

Dersom lånet misligholdes kan banken fremtvinge et salg av pantet, og på denne måten få tilbake den utestående gjelden. Det er denne sikkerhet som gjør at bankene gir deg lavere renter på boliglånet og billånet, enn de gjør på for eksempel et et forbrukslån.

I de neste avsnittene tar vi for oss de vanligste lånene med sikkerhet:

  1. Boliglån.
  2. Boliglån for unge.
  3. Rammelån.
  4. Billån og MC-lån.

Boliglån

I Norge stiger boligprisene så raskt at unge sliter med å komme inn i markedet. Dette til tross for at rentene på boliglån er rekordlave. Kravet til egenkapital er den store utfordringen.

Når du låner penger til en bolig vil banken ta pant i boligen du kjøper. Lånet skal som en hovedregel ikke overstige 85% av boligens verdi, og de resterende 15% må du stille med som egenkapital. Bankene har imidlertid en fleksibilitetskvote som gjør at de kan yte mer enn 85% av verdien på inntil 10% av lånene de gir, eller 8% dersom boligen ligger i Oslo. Nedbetalingstiden du kan velge på et boliglån er inntil 30 år.

Rentene på på disse lånene ligger i dag på et rekordlavt nivå. Har du nok egenkapital kan du få nominelle renter på godt under 2%, mens renter over 3% kan karakteriseres som dyre.

Å ha nok egenkapital er den store utfordringen for mange boligkjøpere, og spesielt de som skal etablere seg for første gang. Dette er de vanligste måtene å skaffe nok penger til å få boliglån:

  • Foreldre eller annen slekt stiller som kausjonist for deler av lånet.
  • Oppsparte midler i BSU eller andre sparekonter.
  • Lån fra arbeidsgiver.
  • Forskudd på arv.
  • Startlån fra kommunen du bor i.
  • Kjøpe bolig sammen med partneren eller en venn som også har egenkapital å stille med.

Hvis du skal søke om boliglån bør du redusere den øvrige gjelden din først. Samle gjelden, betal ned mest mulig, og spar gjerne et beløp på konto i tillegg. Da viser du banken at du har et sunt forhold til økonomien din.

Boliglån for unge

Det finnes flere banker som tilbyr boliglån til unge under 34 år. Dette er også kjent som førstehjemslån. Disse lånene kan ha lavere rente enn vanlige boliglån. Dersom det er to som skal søke om lån, er det alderen til den yngste som gjelder for å få tildelt lånet. Begge låntakere behøver altså ikke være under 34 år.

Bankene vil med dette tilbudet tilpasse boliglånet til den unge låntakerens økonomi, samt tilby en rådgiver gjennom hele kjøpsprosessen. Etter innvilget lån vil låntaker motta et finansieringsbevis som gir ramme for boligkjøp.

Rammelån

Et rammelån kan være en grei løsning hvis du trenger penger til oppussing eller andre investeringer. Vær likevel oppmerksom på at et rammelån som regel koster mer enn et vanlig nedbetalingslån.

Et rammelån er et fleksibelt boliglån som har blitt svært populært de siste årene. Dette innebærer at låntaker får innvilget en låneramme basert på verdien av boligen.

Lånerammen kan ikke være mer enn 60 % av boligens markedsverdi. Du må altså enten ha minimum 40% i egenkapital for å få et rammelån når du skal kjøpe en bolig, eller du kan konvertere et vanlig boliglån til rammelån når lånet er tilstrekkelig nedbetalt.

Du disponerer lånerammen slik du selv vil, og renter beregnes kun av den summen du faktisk har brukt.

Eksempel:

  • Verdien av boligen er 2 millioner kroner.
  • Du får en låneramme på maksimalt 1,2 millioner.
  • 900 000 kroner av dette er gjeld som ble brukt til å kjøpe boligen.
  • Du har de resterende 300 000 kronene til fri disposisjon.
  • Om du bruker 100 000 kroner av det du har til fri disposisjon beregnes det renter av til sammen 1 millioner kroner (900 000 + 100 000).

Et såkalt seniorlån er en type rammelån der bankene krever at låntakeren er over 60 år.

Selv om det er noen fordeler med rammelån, så finnes det også ulemper. Det er blant annet vanlig at et rammelån har ofte noe høyere renter enn vanlige boliglån (nedbetalingslån). Det ligger også en viss fare i at det blir lett å bruke penger du ikke har tjent når du har et disponibelt kredittbeløp som alltid er tilgjengelig.

Billån og MC-lån

Alle pantesikrede lån til kjøretøy blir billigere jo mer egenkapital du har. Med nok oppsparte midler kan du få effektive renter helt ned mot 3%.

Du kan få 100% finansiering når du låner til bil, MC eller andre kjøretøy, men rentebetingelsene på lånet avgjøres primært av hvor mye egenkapital du kan stille med. Stiller du med null i egenkapital må du belage deg på betydelig høyere renter enn om du stiller med for eksempel 35%.

Per i dag kan vi si at nominelle renter på under 3% er et rimelig billån, og at nominelle renter på 6% er dyrt. Lån til motorsykkel, ATV, og lignende koster vanligvis noe mer enn lån til bil.

Nedbetalingstiden du kan få på lån til kjøretøy avhenger av flere faktorer, blant annet banken, alderen på kjøretøyet og lånestørrelsen. Det er vanlig at den maksimale lånetiden er 10 eller 12 år, og samtidig at bilen ikke kan være eldre enn 15 når lånet er ferdig nedbetalt.

Valg av lånetype og nedbetalingstid vil ha mye å si for kostnadene dine. Les avsnittene nedenfor dersom du er usikker på hva dette innebærer.

Del 3: Viktig om alle lånetyper

De neste avsnittene tar for seg noen viktige forhold som gjelder for alle lånetyper. De fleste kjenner nok til begrepene og forskjellene, men vi tar det med fordi disse forholdene kan bli veldig avgjørende for hva lånet vil koste deg.

  1. Annuitetslån.
  2. Serielån.
  3. Nominell og effektiv rente.
  4. Nedbetalingstid.

Annuitetslån

Hvis du har inntekter nok bør du velge serielån. Merk deg at du får ikke valget på alle lånetyper. For eksempel nedbetales alle forbrukslån etter annuitetsprinsippet.

Når du har et annuitetslån betaler du det samme terminbeløp hver måned. Det gjør at andelen avdrag er minst den første terminen, og størst den siste terminen. Andelen renter blir da størst på første termin, og minst eller null på siste termin.

De fleste lån til bolig, bil, hytte og så videre betales etter dette prinsippet. Omtrent alle forbrukslån er også annuitetslån.

Fordelen er først og fremst den at du har et lån som er forutsigbart, og det er enklere å klare terminbetalingene også i starten av låneperioden.

Serielån

Når du har et serielån betaler betaler du like store avdrag hver termin (i stedet for like store terminbeløp) i hele lånetiden. Dermed reduserer du den rentebærende gjelden raskere enn om du hadde hatt et annuitetslån.

Fordelen med serielån er at de totale kostnadene blir lavere enn på et annuitetslån. Har du lånt store summer til for eksempel bolig, og med lang nedbetalingstid, vil forskjellen bli markant. Ulempen er at de første terminbeløpene blir høyere. Folk med lav betalingsevne vil derfor ofte bli tvunget til å velge annuitetslån, spesielt når de låner til bolig.

Nominell og effektiv rente

Forskjellen på nominell og effektiv rente er lavest når lånesummen er høy og nedbetalingstiden lang. Derfor kan et forbrukslån se veldig dyrt ut i forhold til et boliglån.

Bankenes lånetilbud oppgir både nominelle og effektive renter, samt toalkostnader for lånet når det er ferdig nedbetalt. Her er det viktig å forstå forskjellen på de to rentebegrepene.

Nominell rente kan ses på som prisen du betaler for å låne pengene.

I tillegg må du vanligvis betale et etableringsgebyr, samt et termingebyr (kalles også fakturagebyr) for hver månedlig innbetaling. Disse gebyrene kan ses på som som betaling for bankens administrative arbeid forbundet med lånet.

Effektiv rente er de nominelle rentene pluss gebyrene, samt rentes rente. Dette betyr at effektiv rente viser de reelle kostnadene for lånet.

Se alltid på de effektive rentene og totalkostnadene når du skal sammenligne flere lånetilbud. De nominelle rentene kan være misvisende dersom gebyrene er høye, og spesielt når lånet har kort nedbetalingstid.

Nedbetalingstid

Nedbetalingstiden på lånet ditt er veldig avgjørende for hvor store totalkostnader du får. Her vil avveiningen som regel bli hva du har råd til å betale i avdrag hver måned. Låntakere med begrensede inntekter blir ofte tvunget til å velge lang nedbetalingstid, noe de i så fall taper en god del penger på.

Slik blir lånet billigere:

  • Velg kortest mulig nedbetalingstid i forhold til hvor store avdrag du klarer å betale hver måned.
  • Øk størrelsen på avdragene underveis dersom økonomien forbedrer seg.
  • Betal ekstra avdrag hvis du får anledning (feriepenger, bonus, arv, gevinster, eller lignende).
  • Be om kortere nedbetalingstid dersom du betaler ekstra avdrag.
  • Dersom du har flere lån bør du prioritere å betale ekstra avdrag på det dyreste lånet først.

Oppsummering

Det største skillet mellom ulike typer lån er om du må stille med sikkerhet eller ikke. Omtrent alle forbrukslån og kreditter som forbrukere tar opp er uten krav til pant. Dette betyr at banen har en økt risiko for tap, noe de kompenserer for ved å kreve høyere renter.

Det er store forskjeller på rentebetingelser, og spesielt når lånet er uten sikkerhet. På disse lånene kan du sannsynligvis spare en god del penger ved å være ekstra prisbevisst. Det betyr at du bør hente inn mange tilbud, og deretter låne der det er billigst. Du bør også unngå å ha flere usikrede lån på samme tid. Velg heller refinansiering (samle gjelden i ett lån) siden små lånesummer alltid er dyrere enn større lånesummer.

Lån med sikkerhet betyr normalt at banken tar pant i det objektet du låner til. Typiske eksempler er boliglån og billån. Her også lønner det seg å innhente mange tilbud før du bestemmer deg. Selv om renteforskjellene er lave vil forskjellene på kostnader bli betydelige, fordi lånesummene er høye og lånetiden lang.

Velg lånebeløp: 123
Meny