Lån uten kredittsjekk

Velg lånebeløp: 123
100 000 kr 500 000 kr
Velg nedbetalingstid: 123
1 år 15 år
Lånebeløp: / Nedbetalingstid: är
MånedsbeløpEff.RenteUtbetaling
Se her for flere banker

Du vil alltid bli kredittvurdert når du søker om lån, eller inngår en annen type kredittavtale.

Det finnes useriøse aktører som antyder at du kan få lån uten at en kredittsjekk foretas, men dette er villedende. Du vil alltid bli kredittvurdert når du søker om lån, eller inngår en annen type kredittavtale. Utlånere har ikke noe valg, og er lovpålagte å sjekke at det er forsvarlig å låne deg penger. Det er uansett i både bankens og din interesse at lånesøknaden vurderes seriøst.

Her får du en lettfattelig innføring i hvordan hele søknadsprosessen foregår, med hovedfokus på følgende emner:

  • Hvorfor du ikke får lån uten kredittsjekk.
  • Hvordan en kredittsjekk foretas.
  • Hva kredittscore er, og hvordan den beregnes.
  • Hvordan kredittscoren påvirker lånerentene du tilbys.
  • Finanstilsynets retningslinjer.
  • Hvordan bankene vurderer lånesøknaden.
  • Hva du kan gjøre for å øke sjansene for at lånet innvilges.
  • Hvordan du kan få bedre rentebetingelser.
  • Hvor lang tid bankene bruker på kredittvurdering og utbetaling av lån.

Kredittsjekken betyr ingenting tidsmessig

At du kredittsjekkes når du søker om lån har så godt som ingenting å si rent tidsmessig. Nesten hele kredittvurderingen foretas av bankenes datamaskiner. Prosessen tar som regel bare noen sekunder, i og med at i dag er alt digitalisert.

Selv om bankene innhenter mye opplysninger fra flere steder, går kredittsjekken veldig raskt unna.

Dette er informasjonen som innhentes:

  • Identitet – Navn, fødselsnummer, statsborgerskap med mer innhentes fra Folkeregisteret. Dette brukes til å verifisere de personopplysningene du ga i bankens søknadsskjema.
  • Skatteopplysninger – Dine inntekter, gjeld du betaler renter for, formue, sivilstatus, forsørgeransvar med mer innhentes fra Folkeregisteret, kredittopplysningsbyråer og Skatteetaten.
  • Tinglyst pant – Opplysninger om panteheftelser i eiendom, eller andre objekter slik som bil du har lån på, innhentes fra Brønnøysundregistrene og Statens Kartverk.
  • Betalingshistorikk – Dersom du er kunde i samme bank fra før, vil bankens datamaskiner også innhente opplysninger om kontoforholdet ditt (om betalinger er gjort i tide, om du har overtrekk, og lignende).
  • Usikret gjeld – Siden sommeren 2019 har bankene også plikt til å innhente informasjon om eventuelle andre lån og kreditter som er uten pantesikkerhet. Dette fås fra de såkalte gjeldsregistrene.

Mye av denne informasjonen kan innhentes sentralt fra Ambit, et statseid register som tidligere het Norsk eiendomsinformasjon.

Det meste som har med din økonomiske aktivitet å gjøre innhentes fra såkalte kredittopplysningsbyråer.

Kredittopplysningsbyrå og kredittscore

Det er mange kredittopplysningsbyråer i Norge, men kun fire av de er aktuelle når det gjelder vurdering av privatpersoners økonomi. Dette er selskapene EVRY, Creditsafe, Bisnode og Experian. En av de viktigste funksjonene til byråene er å gi banker og andre kredittytere et estimat på hva sjansene er for at du kan komme til å misligholde gjelden. Dette gjøres ved at byråene beregner en såkalt kredittscore.

Hvordan dette gjøres kan du lese mer om lenger ned i artikkelen. Først ser vi på det lovmessige rundt det at du ikke kan få lån uten kredittsjekk.

I motsetning til utlånere i mange andre land, har ikke norske banker lov å gi lån uten kredittsjekk.

Hva sier loven?

Banken er lovpålagt å foreta en kredittsjekk når du søker om lån, uansett hva lånestørrelsen er.

Finansavtaleloven (Lov om finansavtaler og finansoppdrag) regulerer det meste som har med forholdet mellom banker å lånekunder å gjøre. Lovens paragraf 46b. sier i klartekst at kredittgiveren har plikt til å vurdere om den som søker om lån er kredittverdig. Banken har med andre ord intet valg, og må foreta en kredittsjekk når du søker om lån, uansett hva lånestørrelsen er.

Plikten til å kredittsjekke gjelder ikke bare når du søker om forbrukslån, billån, boliglån eller andre lånetyper, men også om du søker om å få et kredittkort.

I din og Norges interesse

Statistikk fra inkassoselskapene viser at det faktisk er blant folk over 60 de ser den høyeste økningen i misligholdt gjeld.

Paragrafen er inkludert i Finansloven av hensyn til både et privatøkonomisk- og samfunnsøkonomisk perspektiv. Privatøkonomisk fordi dersom du ikke er  kredittverdig, er det høy risiko for at du vil misligholde lånet, og dermed få gjeldsproblemer. Samfunnsøkonomisk fordi det vil ha en negativ effekt på norsk økonomi dersom mange av oss har for mye gjeld, og dersom mange får betalingsproblemer.

Ikke bare banker som kredittsjekker

Andre som tilbyr kredittbaserte produkter og tjenester, slik som mobilabonnement og strømleveranser, har ikke lovpålagt plikt til å kredittsjekke nye kunder. Likevel har selskap som tilbyr denne typen kredittbaserte tjenester rett til å foreta en sjekk av nye kunder. Det gjør det som regel også, med mindre summene det er snakk om er veldig lave.

Må ha saklig grunn

For å kunne kredittsjekke en annen part må den som sjekker ha en saklig grunn. Som saklig grunn regnes stort sett kun behovet for å vite om den som kjøper en vare eller tjeneste på kreditt kan gjøre opp for seg. ”Kreditt” innbefatter naturligvis også alle lån.

Det er ingen som har rett til å kredittsjekke deg dersom du betaler kontant for en vare eller tjeneste.

Særskilte tilfeller

Den nysgjerrige naboen din har ikke anledning til å kredittsjekke deg. Datatilsynet gir primært konsesjon til de som yter lån eller kredittjenester

En arbeidsgiver kan ha lov til å sjekke økonomien til en person som søker om jobb i selskapet. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom stillingen innebærer et økonomisk ansvar, med tilgang til selskapets bankkontoer, eller lignende. Man kan også bli sjekket av det offentlige, for eksempel i forbindelse med at man har søkt om gjeldsordning. Utover slike tilfeller vil ingen kunne innhente opplysninger om økonomien din, utenom deg selv.

Slik kredittsjekker du deg selv

Du kan enkelt kredittsjekke deg selv. Tjenesten er gratis.

Det er ingen dum idé ta en titt på hva kredittopplysningsbyråene har lagret på ditt navn, for eksempel en gang i året, eller før du søker om lån. Dette gjelder spesielt dersom du har hatt inkassosaker eller vært registrert med en betalingsanmerkning. Selv om det er sjelden, hender det at det begås feil. Kreditoren som ba om å få anmerkningen registrert på ditt navn kan ha glemt å få den slettet etter at gjelden ble oppgjort.

Du sjekker deg selv ved å logge deg på en av de to nettsidene i lenkene under.

Slik gjør du det:

  • Klikk på ”Logg inn”.
  • Skriv inn fødselsnummer i riktig felt.
  • Skriv inn kontaktinformasjon, eller bekreft at tidligere oppgitt info er korrekt.
  • Identifiser deg med BankID eller annen godkjent e-signatur.

På sidene til Bisnode og Experian kan du gjøre følgende:

  • Du kan opprette en frivillig kredittsperre. Dette er spesielt aktuelt dersom du mistenker at du har blitt utsatt for ID-tyveri. Kredittsperren vil gjøre det så godt som umulig for andre å ta opp lån eller kreditt i ditt navn.
  • Du kan fjerne en kredittsperre du selv har opprettet.
  • Du kan få informasjon om alle opplysninger som er registrerte i ditt navn.
  • Du kan be om gjenpartsbrev.
  • Du kan opprette eller fjerne reservasjoner.

Alle tjenestene som er nevnt her er gratis. Dersom du i tillegg vil se hvilken kredittscore du har hos kredittopplysningsbyrået du er innlogget hos, koster dette omtrent en femtilapp.

Kredittscorens rolle i en kredittvurdering

Låntakere med høy kredittscore har større grunn til å smile når de mottar tilbudet fra banken.

Når kredittopplysningsbyråene rangerer deg, foregår dette som regel på en skala fra 0 (null) til 100. Noen foretak bruker en skala som går til 1000, men prinsippet er uansett det samme. Poengene du gis er i forhold til faktorer som alder, inntekt, gjeld, bosted, eierskap eller verv i andre selskap (har selskapet svak kredittscore, vil dette innvirke på din personlige score), betalingshistorikken din, med mer.

Byråenes anbefalinger, sammen med bankenes egne retningslinjer, betyr som regel noe slikt som dette:

  • Score fra 0 til 10 – Søknader om lån eller kreditt skal som hovedregel avslås.
  • Score mellom 10 og 20 – Lånet kan gis, men som regel kun dersom lånestørrelsen er lav. I tillegg er det vanlig at banken foretar en mer grundig vurdering.
  • Score over 20 – Anbefalingen er som regel at lånet kan bli innvilget.

I følge kredittopplysningsbyråenes egne beregninger er gjennomsnittlig kredittscore blant nordmenn omtrent 50 poeng.

Kredittscore også viktig for rentene på forbrukslån

Når du låner penger til bolig er det som regel egenkapitalen og lånestørrelsen som avgjør om du får lave eller høye renter. Spriket mellom rentenivåene er prosentvis ikke så stort. For eksempel er forskjellen mellom DNBs rimeligste og dyreste standard boliglån omtrent 0,5 prosentpoeng (per juni 2020).

På et forbrukslån uten sikkerhet er derimot forskjellen på høye og lave renter ganske betydelig. De fleste banker som tilbyr inntil 500 000 i lån uten sikkerhet, har gjerne nominelle renter fra cirka 6% og opp til 20%. Det rentetilbudet du vil motta er dermed først og fremst avhengig av kredittscoren din.

Eksempel:

  • Alle 3 personer sender søknad om lån til samme bank, med samme lånesum, og med samme nedbetalingstid (antall terminer).
  • Person A har en kredittscore på 25 poeng av 100, og tilbys nominelle renter på for eksempel 17%.
  • Person B har en kredittscore på 50 poeng av 100, og tilbys nominelle renter på 12%.
  • Person C har en kredittscore på 85 poeng av 100, og tilbys nominelle renter på 7%.

Lånestørrelse og renter

Det kan lønne seg å ta en periodevis sjekk av rentetilbudene fra forskjellige banker. Å flytte lånet vil kanskje spare deg for betydelige summer.

Betalingsevnen din og lånestørrelsen vil også innvirke på rentetilbudet, men kredittscoren er uansett den viktigste faktoren. Generelt er det slik at jo mer du låner, desto lavere blir rentene. Husk likevel at totalkostnadene er som regel proporsjonale med lånesummen og lånetiden. Du sparer ikke penger på å låne mye.

Person A:

  • Person A låner 50 000 kroner.
  • De nominelle rentene er 15%.
  • De effektive rentene er 20% *
  • Nedbetalingstiden er 1 år.
  • Totale lånekostnader blir cirka 5 300 kroner.

Person B:

  • Person B låner 500 000 kroner.
  • De nominelle rentene er 8%.
  • De effektive rentene er 8,6% *
  • Nedbetalingstiden er 5 år.
  • Totale lånekostnader blir cirka 112 000 kroner.

* Effektive renter inkluderer månedlige termingebyr på omtrent 50 kroner, og eventuelt etableringsgebyr. Noen banker har lavere eller ingen etableringsgebyr på små lånesummer. Et normalt etableringsgebyr ligger på cirka 900 kroner på store lån. Dette gebyret betales ved inngåelse av låneavtalen (trekkes direkte fra på lånesummen du får utbetalt).

Slik vurderer banken lånesøknaden

Bankene er forpliktet til å følge retningslinjer vedtatt av Regjeringen og Stortinget.

Det er ikke bare resultatet av kredittsjekken som bestemmer om du får lånet du søkte om. Alle banker er pliktige til å følge retningslinjene som er vedtatt av Regjeringen og Stortinget, og som følges opp av Finanstilsynet. Disse retningslinjene har blitt gradvis skjerpet de siste årene, mest for å bremse økningen av usikret gjeld i norske husstander.

De viktigste reglene for tildeling av lån uten sikkerhet:

Gjeldsbyrde

  • Banken kan ikke yte en lånesum som gjør at du får mer enn fem ganger inntekten din i totalgjeld.
  • All lånegjeld inkluderes her, og også den totale kredittrammen du har fra kredittkort.
  • Unntaket er dersom den samlede kredittrammen er maksimum 25 000 kroner.

Fått nei på lånesøknaden? Be banken om en begrunnelse! Noen ganger er det små justeringer som skal til for å få ja.

Betalingsevne

  • Banken må vurdere om du har inntekter og betalingsevne nok til å tåle en renteoppgang på minst 5%.
  • Dette skal beregnes i forhold til en renteøkning på alle lån og kreditter, ikke bare det lånet du søker om i den aktuelle banken.
  • Banken skal også ta hensyn til behovet ditt for øvrig livsopphold.

Lånetid

  • Gjeld som er usikret (de fleste forbrukslån er uten krav til sikkerhet) skal som hovedregel ikke ha en nedbetalingstid på mer enn 5 år.
  • Nedbetalingstiden kan være inntil 15 år dersom hele lånet skal brukes til refinansiering.
  • Lånetiden kan da maksimalt være like lang som den lengste lånetiden som gjenstår på gjelden som refinansieres.
  • Et lån til refinansiering må resultere i lavere låneutgifter for at unntak fra hovedreglene skal kunne gis.

Bankens egne krav

Noen banker yter ikke lån uten sikkerhet til søkere over 70 år, med mindre lånetiden er kort.

I tillegg til de nevnte punktene, vil det også være en viss forskjell mellom bankene på hvilke lån de innvilger. Bank A kan ha retningslinjer som er strengere enn Bank B. Dette gjenspeiles i blant annet bankenes minstekrav til søkeren.

For et forbrukslån uten sikkerhet er de følgende kravene vanlige:

  • Laveste alderskrav – 18 år.
  • Høyeste alderskrav – 23 år.
  • Laveste inntektskrav – søkeren må ha fast inntekt i en eller annen form (trygd regnes som inntekt).
  • Høyeste inntektskrav – 250 000 kroner brutto per år.
  • Noen banker har i tillegg en øvre aldersgrense, for eksempel 70 år.

Er du over 23 år og tjener minst 250 000 kroner, kan du med andre ord søke om lån hos samtlige banker. Er du 18 år med lavere inntekt, er utvalget av banker noe mer begrenset.

Søkeren må i alle tilfeller være enten norsk statsborger, eller ha vært bosatt og skattepliktig i landet i minst 3 år.

Dette betyr som regel nei på søknaden

Er du registrert med en betalingsanmerkning, vil det nesten alltid bli gitt avslag på søknader om lån uten sikkerhet.

En av de vanligste årsakene til at folk får avslag når de søker om lån har med betalingshistorikken å gjøre. Har søkeren en aktiv inkassosak vil dette ofte føre til nei. Det gis imidlertid unntak, for eksempel når lånet skal brukes til å refinansiere problematisk gjeld.

Er søkeren registrert med en betalingsanmerkning, vil det nesten alltid bli gitt avslag på søknader om lån uten sikkerhet. Den eneste utveien i slike tilfeller er at den tilknyttede gjelden gjøres opp, før lånesøknaden sendes inn. Betalingsanmerkninger blir nemlig slettet så snart gjelden er innfridd.

Lån med betalingsanmerkning

Et alternativ til de som har betalingsanmerkning er å ta opp lån med sikkerhet. Det vil si at banken får pant i eiendom som er noenlunde lett omsettelig. Primært aksepteres lånesøkerens egen bolig eller fritidseiendom som pant, subsidiært kausjonist. Disse lånene er utelukkende ment for refinansiering. Du vil neppe få lån til rent forbruk om du har betalingsanmerkninger, selv om du stiller med pantesikring.

Det er ikke så mange banker som tilbyr lån til søkere med betalingsanmerkning. De tre mest brukte er Svea Finans, Bluestep og Bank2. Lånene deres formidles av blant andre disse lånemeglerne:

  • Lendo – I tillegg til lån med sikkerhet, innhenter Lendo tilbud på forbrukslån og lån til refinansiering fra inntil 20 partnerbanker.
  • Axo Finans – Innhenter tilbud på lån med sikkerhet fra to banker. For vanlige forbrukslån og refinansieringslån er antallet partnerbanker 21 for denne lånemegleren.
  • Zmarta – Formidler lån med sikkerhet fra Svea Finans, og usikrede lån fra totalt 17 banker.

Medlåntaker gir bedre sjanser og bedre renter

Selv bestevenner bør være varsomme med å ta opp lån sammen. En medlåner er i realiteten en kausjonist, og kan bli sittende med ansvaret for tilbakebetalingen.

På vanlige forbrukslån, og på lån til refinansiering, er det blitt stadig vanligere at folk låner sammen med en medlåntaker. Dette vil i prinsippet si det samme som å ha en kausjonist. På samme vis som at en kausjonist kan bli holdt ansvarlig for tilbakebetalingen av lånet (dersom låntakeren av en eller annen grunn ikke betaler renter og avdrag), vil kravet kunne rettes til medlåntakeren. Rent juridisk er det ikke noe skille mellom disse to begrepene.

For noen er dette en ganske god løsning, siden sjansene for å få lånet innvilget øker. På forbrukslån uten sikkerhet er det også vanlig at rentene blir noe lavere, fordi banken får lavere risiko for tap.

Fordi en medlåntaker er som kausjonist å regne, bør personene fortrinnsvis være en du har felles økonomi med.

Som regel betyr det ektefellen din. I noen banker er det også et krav at medlåneren er den du er gift med.

Andre faktorer som forbedrer lånemulighetene

Om du er bekymret for at en kredittsjekk og Finanstilsynets retningslinjer skal hindre deg fra å få lån, kan du vurdere å gjøre noen andre grep. Om du leste avsnittene ovenfor, ser du også hvor problemene kan ligge i ditt tilfelle.

Her er de vanligste problemområdene:

  • Kvitt deg med kredittkort, og spesielt om du har flere av de. Er kredittrammen din på totalt 300 000 kroner, må banken anse dette som 300 000 kroner i gjeld, selv om du ikke bruker kortene. Summen kan bety at du overstiger regelen om at du kun kan låne inntil fem ganger inntektene dine.
  • Husk at unntak her krever at samlet kredittramme er på maksimalt 25 000 kroner.
  • Kvitt deg med smålån. Har du flere små lån uten sikkerhet, indikerer dette at du har en uoversiktlig økonomi. I tillegg vil flere smålån bety høye rente- og gebyrutgifter. Samler du lånene vil du sannsynligvis kutte lånekostnadene kraftig, noe som igjen innvirker på låneevnen din.
  • Prøv å forbedre kredittscoren. Å forbedre kredittscoren gir bedre lånemuligheter, og også bedre renter på lån uten sikkerhet. Prosessen kan ta litt tid, men du vil belønnes på sikt.
  • Noen grep som forbedrer kredittscoren er å unngå hyppige adresseendringer, unngå å betale regninger for sent (spesielt innbetalinger på lån og kreditter), unngå inkassosaker, ikke ha eierskap eller verv i selskaper med svak økonomi, Ha inntekt fra fast arbeid fremfor enkeltpersonforetak, samt prøve å sørge for stabil inntekt.

Viktigst å innhente mange tilbud

Å være prisbevisst er som regel smart, spesielt når det gjelder lån.

Selv om dette med kredittsjekk i forbindelse med lån kan se komplisert ut, er det relativt mange som får innvilget lånesøknadene sine. For deg som søker er prosessen også enkel og grei. Det vi mener flere burde være oppmerksomme på i denne sammenhengen, er at det alltid vil kunne være betydelige forskjeller mellom ulike bankers rentetilbud.

Å hoppe på første og beste lånemulighet er ingen god strategi dersom du vil holde lånekostnadene nede. Innhent i stedet mange tilbud, og velg deretter det rimeligste.

  • Skaff deg oversikt over banker som tilbyr lån på den størrelsen du trenger.
  • Sjekk at du oppfyller bankenes minstekrav.
  • Send inn søknad, og vent på svar.
  • Om du vil gjøre dette enklest mulig, kan du søke gjennom en lånemegler.
  • Meglerne kan ikke kreve betaling for tjenestene sine fra den som søker.
  • Alle søknader om lån er uforpliktende, også når du søker via en lånemegler.

Søknaden besvares raskt

Innledningsvis beskrev vi hvorfor en kredittsjekk kan foretas i løpet av noen sekunder eller minutter. Selve avgjørelsen om du får lånet innvilget eller ei går omtrent like raskt. Det er bankens programvare som analyserer opplysningene, og deretter vurderer om lånet kan innvilges i forhold til de ulike retningslinjene. For små lånesummer kan det hende at en bankansatt ikke blir involvert i prosessen i det hele tatt, mens store lån kan bety at en ekstra vurdering foretas av en ansatt.

Det betyr i praksis at de fleste får svar på lånesøknaden så godt som umiddelbart. Banken sender en epost i retur til adresse du oppga i søknaden, med aksept eller avslag. Får du aksept vil svaret inkludere et lånetilbud og en låneavtale.

Husk at lånetilbudene som regel har en gyldighet på inntil 30 dager. Dette vil være spesifisert i svaret du mottar.

Utbetaling av lån

Selv om mange fortsatt låner til ferie og annet forbruk, er det faktisk flest som bruker pengene til å samle smålån og kredittgjeld.

Tiden det tar før utbetalingen er foretatt kan variere noe fra bank til bank, men generelt sett går også dette raskt. Det vanlige er at etter at låneavtalen er signert og returnert, noe som gjøres elektronisk med BankID, blir pengene overført med en gang. Tiden selve overførselen tar er som regel maksimalt én virkedag. Bankene oppgir selv at du må regne med det vil ta mellom én til tre dager fra du søker til lånet er på konto.

Merk deg at banken normalt krever at du sender inn kopi av siste lønnsslipp, samt siste års skattemelding (du laster dette opp på bankens egen nettside, og får instruksjon om hvordan). Noen banker ber om inntil de tre siste lønnsslippene. Dette må også på plass, sammen med signert låneavtale, før utbetalingen finner sted.

Les flere tips og råd på vår blogg! Den finner du oppe til høyre i menyen.

Oppsummering

I henhold til norsk lovgivning er det ikke mulig for en bank å yte et lån uten kredittsjekk. Loven har som hensikt å beskytte både låntakeren og kredittytere. En kredittsjekk tar imidlertid svært kort tid, siden all informasjon som innhentes er digital. Lånesøknader vil derfor kunne behandles umiddelbart, selv om søkeren blir kredittvurdert.

Samtidig som banker må kredittsjekke alle som søker om lån, må de også forholde seg til retningslinjer fra Finanstilsynet. Retningslinjene bestemmer hvilke kriterier som må ligge til grunn for å få lån med eller uten sikkerhet. Kravene for å få låne til refinansiering er lavere enn for vanlige forbrukslån.

I normalvarianten vil en lånesøknad kunne innvilges i løpet av noen minutter eller timer etter at banken mottar den. Utbetalingen av lånet vil som regel ta mellom 1 og 3 dager.

For å holde lånekostnadene nede bør du følge denne fremgangsmåten:

  • Innhent mange lånetilbud.
  • Vurder å bruke en lånemegler som samarbeider med et høyt antall relevante banker.
  • Velg lånet med lavest effektiv rente og totalkostnad.
  • Velg så kort nedbetalingstid som vet du klarer.
  • Husk at du kan betale større avdrag om du vil, eller innfri hele lånet. Dette koster ikke noe ekstra, og du vil i stedet spare deg for fremtidige rentekostnader.

Vurderinger av Billigeforbrukslån.no

Gjennomsnittlig vurdering av oss:


4.8 stjerner (basert på 4 avstemninger)

Meny