Hva betyr gjeldsgrad?

Planlegger du å søke om boliglån eller forbrukslån, vil du sannsynligvis støte på begrepet gjeldsgrad. Vi forklarer deg hva gjeldsgrad betyr, og hvordan dette påvirker hvor mye du kan få i lån.

Hva er gjeldsgrad?

Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis kalles også bare for utlånsforskriften. Den omtaler myndighetenes retningslinjer som banker er pliktige til å følge ved vurdering av innkomne lånesøknader. I utlånsforskriftens §6 blir gjeldsgrad nevnt, der det står at banker ikke skal innvilge lån dersom kunden har en samlet gjeld som overstiger fem ganger årsinntekt. 

Forskriften gjelder ved alle typer av lån, enten det dreier seg om pantelån eller forbrukslån. Et pantelån kan for eksempel være lån til bolig med pant i boligen eller et billån med pant i kjøretøyet. Forbrukslån er som kjent et lån der du slipper å stille noen form for sikkerhet for lånet.

Din gjeldsgrad styrer hvor høy lånesum du kan få innvilget i forhold til hvor mye gjeld du totalt sett har fra før. 

På grunn av svært høye boligpriser i landets største byer, har mange nordmenn en gjeldsgrad på 5. Dette er maksimal gjeldsgrad i forhold til inntekt. Det anbefales imidlertid ikke en høyere gjeldsgrad enn 3. Årsaken til dette er at man skal kunne tåle en eventuell renteøkning.

Reglene om gjeldsgrad og egenkapital i utlånsforskriften gjør det vanskelig for mange å få innvilget et boliglån. En løsning for å komme seg inn på boligmarkedet, er å ha kausjonist på lånet eller ta med en medlåntaker i lånesøknaden.

Om utlånsforskriften

Utlånsforskriften ble innført i 2021, og erstattet boliglånsforskriften. Hensikten med forskriften og innføringen av gjeldsgrad for låntakere, er at norske husholdninger ikke skal påta seg mer gjeld enn det de klarer å betjene. Dette er for å forhindre at man havner i et økonomisk uføre.

Det er viktig å være klar over at forskriften er midlertidig og kan endres raskt. Slik forskriften fremstår i dag, vil den i første omgang gjelde frem til 31. desember 2024.

Tips: Se også vår artikkel om hvordan bli kvitt gjeld.

Gjeldsgrad og ulike typer inntekt

Det er ikke kun årsinntekten du har i et fast ansettelsesforhold, som skal tas med når din gjeldsgrad blir beregnet. Derfor er det viktig å vite at også følgende inntekter kan være med i beregningen:

  • Lønn
  • Uførepensjon
  • Alderspensjon
  • Barnetrygd
  • Leieinntekter
  • Inntekter du har som selvstendig næringsdrivende
  • Årsinntekt fra ditt enkeltpersonforetak (ENK)
  • Andre stabile inntekter som du kan dokumentere

Husk at det er din årlige bruttoinntekt som legges til grunn ved beregning av gjeldsgrad. Det er altså inntekten før skatt som det skal tas utgangspunkt i.

Tips: Les også artikkelen vår om lån uten inntekt her.

Forbrukslån og gjeldsgrad 

På lån uten sikkerhet beregnes din gjeldsgrad ut fra din totale gjeld delt på din årlige inntekt.

Har du for eksempel eksisterende gjeld på 2 millioner og tjener 500 000 kroner i året, vil din gjeldsgrad bli 4. Så lenge gjeldsgraden ikke overstiger 5 ganger årsinntekt, og du oppfyller andre krav som banken stiller, kan du da få innvilget et forbrukslån.

Har du derimot gjeld på totalt 4 millioner kroner, og din årlige bruttoinntekt er 500 000 kroner, vil din gjeldsgrad bli 8. Siden gjeldsgraden overstiger 5 ganger årsinntekt, må du derfor regne med å få avslag på en eventuell lånesøknad.

Gjeldsgraden skal tallfeste din kredittverdighet. Lav gjeldsgrad tilsier at du har god kredittverdighet, og risikoen for å få betalingsproblemer regnes dermed også som lav.

Er din gjeldsgrad for høy i forhold til inntekten din, kan det være lurt å ta med en medlåntaker når du skal søke om et forbrukslån. Da vil begges inntekter (og gjeld) tas med i regnestykket, noe som i de fleste tilfeller øker sjansen for å få innvilget forbrukslånet.

En medlåntaker er som regel samboer, ektefelle eller partner, og personen er solidarisk ansvarlig for lånet og nedbetaling av lånet.

Ifølge utlånsforskriften kan alle stabile inntekter som det er mulig å dokumentere, medregnes. Det behøver derfor ikke kun være skattbare inntekter som er med i beregningen av din gjeldsgrad.

Boliglån og gjeldsgrad 

Skal du beregne din gjeldsgrad i forhold til et boliglån, kan du fortsatt ikke pådra deg mer gjeld enn 5 ganger din årsinntekt. I tillegg må du ha spart opp minst 15% av boligens kjøpesum i egenkapital.

Låneeksempel 1

Som et eksempel på utregning av gjeldsgrad kan vi si at du ønsker å kjøpe en bolig til 2,5 millioner. Da kreves det 15% i egenkapital, noe som betyr at du må spart opp 375 000 kroner. Etter at beløpet for egenkapitalen er fratrukket, trenger du dermed et boliglån på 2 125 000 kroner. Din årlige inntekt er 500 000 kroner. Det forutsettes at du ikke har noen annen gjeld fra før.

Ut fra dette regnestykket vil din gjeldsgrad bli 4,25, som viser at du er innenfor den tillatte grensen.

Hadde du hatt en eksisterende gjeld på ca. 400 000 kroner da du søkte om dette boliglånet, ville du hatt en gjeldsgrad på 5. Det betyr i praksis at med en årslønn på 500 000 kroner, kan du låne maksimalt 2,5 millioner kroner.

Låneeksempel 2

La oss si at du ønsker å kjøpe en bolig som koster 3,5 millioner. Du har 250 000 kroner i eksisterende gjeld. Siden du må ha 525 000 i egenkapital, ber du banken om et boliglån på 2 975 000 kroner. Dersom din årlige inntekt er 500 000 kroner, vil din gjeldsgrad i dette tilfellet bli 6,45. Det betyr at du vil komme over grensen for det som utlånsforskriften mener er forsvarlig, og banken vil sannsynligvis avslå din lånesøknad.

Har du mulighet til å ha med en medlåntaker eller kausjonist, vil situasjonen bli annerledes.

Din gjeldsgrad kan hindre deg i for å få innvilget forbrukslån eller boliglån. Derfor kan det være lurt å søke om lån sammen med en medsøker. En medsøker kan dessuten bidra til at du oppnår bedre rente på lånet.

Slik kan du redusere din gjeldsgrad

Dersom du vil redusere din gjeldsgrad, kan du gjøre følgende:

  1. Øke inntekten din
  2. Nedbetale din eksisterende gjeld
  3. Foreta en økning av egenkapital

Den enkleste og raskeste løsningen er vanligvis å øke egenkapitalen. Det vil si å få en kausjonist eller medlåntaker til å stille opp for deg. Som regel er det foreldre som er kausjonister for sine barn, der banken tar sikkerhet i dine foreldres bolig for deler av boliglånet.

Oppsummering

  • Hvor høy gjeldsgrad du kan ha for å få innvilget et boliglån eller forbrukslån, bestemmes av utlånsforskriften. Du kan ikke ha høyere gjeldsgrad enn 5 ganger din årsinntekt.
  • Det anbefales å ikke ha en høyere gjeldsgrad enn 3. Likevel er det mange nordmenn som har maksimal gjeldsgrad.
  • Lønn, pensjon og andre stabile inntekter som du kan dokumentere, teller med i beregningen av gjeldsgraden din.
  • Lav gjeldsgrad tilsier at du har god kredittverdighet. Har du lav inntekt eller mye gjeld når du søker om forbrukslån, kan det være lurt å ha med en medlåntaker for å redusere din gjeldsgrad.
  • Har du høy gjeldsgrad og vil søke om boliglån, kan en medlåntaker eller kausjonist være avgjørende for å få innvilget lånesøknaden din.