Dette bør du vite om gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret er et nyttig redskap både for foretak som tilbyr forbrukslån og kreditt, og for privatpersoner. For å gjøre seg nytte av registeret er det imidlertid viktig å forstå hvordan det fungerer.

Her gir vi deg en innføring i hva du må vite om gjeldsregisteret, og hvordan det kan være til nytte for deg.

Gjeldsregisteret gjelder kun usikret gjeld

I følge Gjeldsregisteret hadde nordmenn 157 397 153 330 kroner i samlet usikret gjeld ved starten av november 2020.

Dette registeret har kun oversikt over all usikret gjeld. Det betyr for eksempel kredittkortgjeld og forbrukslån. Det har ikke oversikt over sikret gjeld, som boliglån og billån.

Bakgrunnen for at Gjeldsregisteret ble opprettet var at banker og finansinstitusjoner skulle gis bedre kunnskap om søkeres eksisterende gjeld og økonomiske situasjon. Det ble ansett at usikret gjeld kan påvirke den personlige økonomien negativt, hvis den får lov å bli større enn det inntekten til den enkelte kunden klarer å bære.

Mange politikere mente at det var for enkelt å pådra seg for mye forbruksgjeld og kredittkortgjeld samtidig, og at mange privatpersoner dermed satte seg i en vanskelig økonomisk situasjon. De mente at manglende åpenhet om personlig gjeldsgrad førte til at enkelt personer havnet i en negativ gjeldsspiral.

Når Gjeldsregisteret nå er på plass forventes det at det er lettere for finansinstitusjoner å utføre solide kredittvurderinger, og at det dermed er mindre fare for at kunder får motta lån de ikke klarer å betale tilbake.

Hvorfor sjekke gjeldsregisteret

Det er flere grunner til at du som privatperson bør sjekke dine opplysninger i Gjeldsregisteret:

  • For å se din totale usikrede gjeld.
  • For å oppdage eventuelle feil.
  • For å be om sletting av unødvendig innvilget kreditt.
  • For å skaffe deg oversikt før søknad om boliglån.

Det nye gjeldsregisteret vil kunne påvirke hvor mye du kan låne, og hvorvidt du får innvilget et kredittkort.

Fordi registeret synliggjør både saldo og innvilget kreditt for bankene vil det kunne påvirke hvor mye du får i lån og om du får innvilget kredittkort. Dermed vil de kunne ta disse opplysningene med i vurderingen av din videre kredittevne.

På den ene siden kan dette gjøre det vanskeligere for enkeltpersoner å ta opp usikret gjeld hos flere finansinstitusjoner samtidig. På den andre siden vil det kunne gi deg en litt bedre trygghet for at du ikke pådrar deg mer usikret gjeld enn du vil klare å betjene.

Gjeldsinformasjonen i registeret vil også være tilgjengelig for banker som skal vurdere din tilbakebetalingsevne ved en eventuell søknad om boliglån eller billån.

Så selv om gjeldsregisteret kun innhenter opplysninger om usikret gjeld har den også påvirkning ved søknad om sikret gjeld.

Klipp ubrukte kredittkort

Bli kvitt kredittavtaler du ikke har bruk for og klipp i stykker kortene.

Spesielt i den sammenheng er det viktig å være oppmerksom på ubrukte kort, og innvilget kreditt som du ikke har benyttet.

Gjeldsregisteret vil nemlig synliggjøre all ubenyttet kreditt. I uheldige tilfeller vil derfor slik innvilget kreditt kunne påvirke om du får innvilget et boliglån du søker på.

Dersom du skal søke om boliglån bør du på forhånd sjekke opplysningene som står på deg i Gjeldsregisteret. Dersom det står oppført innvilget kreditt som du vet at du ikke har tenkt å benytte bør du vurdere å be om at kredittforetaket sletter den før du søker om boliglån.

Si opp kredittavtaler du ikke skal benytte og klipp kortene, dersom du skal søke om boliglån.

Se hele regnestykket i gjeldsregisteret

Informasjonen fra Gjeldsregisteret hjelper deg med å få oversikt over hvor mye du kan låne. Det gjelder enten du skal søke om forbrukslån eller annen usikret gjeld, eller du skal søke om et boliglån.

Før du skal vurdere hvor mye du kan låne, bør du vite hvor stor din totale gjeld er. Det finner du enkelt ut i registeret.

Det er anbefalt å ikke ta opp mer lån enn at du kan klare å betale ned på lånet ditt, og samtidig ha tilstrekkelig penger til livsopphold, selv om renten øker med 5 %. Det er også et krav om at man ikke skal låne større beløp sin egen inntekt x 5.

Dersom du da har en årslønn på kr 500 000, vil maks lånebeløp da være 2,5 millioner. Men hvis du  allerede har et forbrukslån vil det bli trukket fra hva du maksimalt vil kunne låne til bolig.

Dersom du har en innvilget kreditt på 100 000 som du ikke har tenkt å benytte, vil den da begrense boliglånet ditt unødig.

Unngå gjeldsproblemer

Dersom man ikke regner med kredittkortgjeld og forbruksgjeld når man skal regne ut hva man klarer å betjene i boliglån kan man få en dårlig overraskelse.

Registeret muliggjør en mer helhetlig kredittvurdering. Det er en sikkerhet for alle kunder. Når det er mindre sannsynlig at en kunde mottar et lån det blir vanskelig å betale tilbake, blir det også mindre fare for at noen havner i en gjeldssituasjon det er utfordrende å komme ut av.

Hensikten med opprettelsen av Gjeldsregisteret var å unngå at privatpersoner havner i et gjeldsuføre.

Før registeret ble opprettet var det mulig for kunder å få innvilget en høyere lånesum enn det som var ideelt for dem, fordi bankene ikke kunne vite om kunden allerede hadde ett eller flere usikrede lån ved andre finansinstitusjoner.

I Norge har gjeldsveksten vært høyere enn inntektsveksten de seneste årene. Forbruksgjelden utgjør fortsatt en liten del av norske husstanders samlede gjeld. Likevel ansees denne gjelden som belastende på grunn av det relativt høye rentenivået.

Gjeldsregisteret påvirker sikret gjeld

Selv om registeret kun viser usikret gjeld kan det altså påvirke sikret gjeld, som boliglån.

Banker må alltid gjøre en vurdering av om du evner å nedbetale forbrukskreditt med høy rente, samtidig som du nedbetaler et boliglån. Bankens vurdering av din betalingsevne har dessuten betydning for hvor usikkert de anser lånet å være, hvilket vil kunne påvirke renten du tilbys.

Gjeldsregisteret kan påvirke søknaden din om boliglån. Har du mye usikret gjeld og lav kredittscore vil ikke banken innvilge lån.

Selv om loven ikke krever at de innhenter opplysninger fra gjeldsregisteret før de gir et lån forventes det at de tar i bruk registeret ved en kredittvurdering. I henhold til finansavtaleloven må nemlig utlåner fraråde låntaker å ta opp lån dersom vedkommende ikke vil klare til å betale lånet tilbake.

Bankene må avslå en søknad om boliglån dersom de ser at kundens mulighet til å betale tilbake lånet ikke er god nok. Derfor påvirker ikke gjeldsregisteret kun om enkeltpersoner får ta opp mer usikret gjeld, men det har også direkte påvirkning på muligheten til å få tilstrekkelig boliglån.

Private foretak

Gjeldsregisteret ble opprettet som følge av gjeldsinformasjonsloven som ble innført i 2017. Der slås det fast at private gjeldsinformasjonsforetak kan etablere gjeldsregister, med offentlig tillatelse og offentlig tilsyn. I Norge er det nå Evry, Experian og Finans Norge som har konsesjon til å administrere slike gjeldsregistre.

All informasjon om usikret gjeld har banker og finansforetak plikt til å rapportere inn til registeret.

I henhold til i den samme gjeldsinformasjonsloven har alle banker og finansforetak plikt til å rapportere all informasjon om usikret gjeld til Gjeldsregisteret AS. Forskriften slår fast at foretakene har plikt til innrapportering uten ugrunnet opphold.

De er også de eneste som kan rapportere til dette registeret.

Privatpersoner kan ikke sende opplysninger til Gjeldsregisteret. Kun finansforetak kan gjøre det.

Innsyn i registeret

Du som privatperson kan få innsyn i hvilke opplysninger som er lagret om deg hos Gjeldsregisteret.

Imidlertid kan privatpersoner få tilgang til informasjonen som er registrert på seg. Det er mulig gjennom Gjeldsregisterets innsynstjeneste.

Gjeldsregisteret AS har i sin konsesjon fått aksept for en elektronisk innsynstjeneste for privatpersoner. Den krever sikkerhetsnivå 4 for innsyn. Det betyr at du kan få innsyn ved å bruke BankID, BankID på mobil, Buypass, BuypassID i Mobil eller Commfides, forteller Gjeldsregisteret.

For å få tilgang til den må du logge deg på innsynstjenesten hos gjeldsregisteret.com gjennom ID-porten. Der vil du så kunne finne alle dine gjeldsopplysninger angående forbrukslån og kreditter. Det vil si all usikret gjeld du har tatt opp.

Private forbrukere behøver ikke betale for denne tjenesten. Den gir deg også mulighet til å melde fra om eventuelle feil i egne gjeldsopplysninger.

Ved feil

Dersom du mener at noe av informasjonen er feil, kan du be om retting eller sletting av den. Da må du imidlertid kunne dokumentere feilen. Alle henvendelser om slike endringer må gjøres til finansforetaket som har registrert lånet eller kreditten din i gjeldsregisteret. Det vil si at du må kontakte banken hvor du har tatt opp forbrukslån, eller finansinstitusjonen som har utstedt kredittkortet du har benyttet.

Om du oppdager feil ved informasjonen i Gjeldsregisteret kan du be om retting eller sletting av opplysningene.

Gjeldsregisteret presiserer at deres informasjon til enhver tid kun gjenspeiler de gjeldsopplysningene som finansforetakene har rapportert inn.

I innsynstjenesten kan privatpersoner imidlertid finne kontaktinformasjon til finansforetaket som har sendt inn deres informasjon, og dermed kunne ta direkte kontakt med foretaket og be om retting.

Fullmakter

Gjeldsinformasjonsloven- og forskriftene spesifiserer nøye hvem som kan få innsyn, og §12 har en komplett oversikt over hvem gjeldsinformasjonsforetak kan gi gjeldsopplysninger til.

Kredittopplysningsselskaper, Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå har tilgang til gjeldsregisterets informasjon, i tillegg til privatpersoner og finansforetak.

Loven tillater ikke at gjeldsopplysninger gis ut ved fullmakt.

Loven åpner ikke for bruk av fullmakt. Det vil si at opplysninger gis ikke ut ved fullmakt, verken privat, offentlig. Krav om informasjon som skal innhentes ved fullmakter må derfor rettes direkte til kreditorene.

Viktige begrensninger ved gjeldsregisteret

Bruken av gjeldsopplysningene blir også begrenset av gjeldsinformasjonsloven og dens tilhørende forskrifter. Noen av punktene i loven som er viktige for forbrukere er:

  • Navnet på kredittyter skal kun oppgis til den som gjeldsopplysningene gjelder.
  • De virksomhetene som har mottatt gjeldsopplysningene kan ikke gi eller selge opplysningene videre til andre.
  • Virksomheter kan ikke bruke opplysningene til markedsføring.

Registrert gjeld

Akkurat nå viser gjeldsregisteret at nordmenn til sammen har 157 397 153 330 kroner i usikret gjeld. Det er fordelt på 3 202 328 personer. Av den totale usikrede gjelden utgjør kredittkortgjeld 54 026 146 390 kroner.

Dette bildet endrer seg stadig. Den samlede usikrede gjelden har økt siden registeret ble opprettet.

Gjeldsregisteret har kun opplysninger knyttet til usikret gjeld.

Registeret har bare opplysninger som knytter seg til usikret gjeld. Det vil si for eksempel forbrukslån, rammekreditter og kredittkortgjeld. Det har ikke opplysninger om studielån eller sikret gjeld som boliglån og billån.

Personer kan ikke reservere seg mot å komme i gjeldsregisteret

Siden finansforetak etter loven må melde inn usikret gjeld til gjeldsregisteret kan ikke privatpersoner reservere seg mot å komme i registeret.

Derimot kan du som privatperson opprette en kredittsperre. Dersom du gjør det kan ikke finansforetak gjøre en kredittvurdering av din økonomi hvis du søker om lån. Datatilsynet kan gi mer informasjon om hvilke foretak du kan opprette kredittsperre for, og hvordan du går fram.

Det kan imidlertid ha påvirkning på din mulighet til å få tilbud om lån.

Dersom du ønsker å følge med på hvem som kan innhente opplysninger om deg kan du hos gjeldsregisteret se gjenpartsbrev for finansinstitusjonene som har avtale om å kjøpe gjeldsopplysninger hos Gjeldsregisteret AS.

Produktnavn opplyses ikke

Du vil ikke finne opplysninger om produktnavn, som hvilket kredittkort som har pådratt deg gjeld, i Gjeldsregisteret.

I Gjeldsregisteret er din usikrede gjeld oppført, men ikke hva gjelden stammer fra. Produktnavn nevnes ikke sammen med gjeldsopplysningene.

Ifølge Gjeldsregisteret AS ønsker både de og finansforetakene å oppgi opplysninger om navn på de produktene og kontoene forbrukeren har, det vil si for eksempel hvilket kredittkort som er benyttet for å pådra seg en bestemt gjeld.

Årsaken til det er blant annet fordi ofte har ikke kredittkortet samme navn som utstederen av kredittkortet.

Gjeldsregisteret AS mener derfor at dersom de kunne oppgitt produktnavn for gjelden så ville det ført til at forbrukerne fikk enda bedre oversikt over gjelden sin.

Grunnen til at dette likevel ikke oppgis er at gjeldsinformasjonsloven ikke spesifikt gir tillatelse til dette. Barne- og Familiedepartementet har dessuten presisert at det ikke er lov å vise denne informasjonen.

Tilnærmet sanntid

For å være til full nytte er det viktig at Gjeldsregisteret til enhver tid er oppdatert, og det er det.

Når de mottar opplysninger blir de behandlet basert på en sikker registerløsning som oppdateres kontinuerlig fra finansforetakene. Gjeldsregisteret opplyser at fjerning av kredittkort og andre kreditter skjer omgående når de mottar oppdatering om sletting fra finansforetakene. De påpeker derfor at dersom privatpersoner opplever treghet i sletting av gjeld, må de ta direkte kontakt med det aktuelle finansforetaket for be om at de sender inn melding om sletting.

Opplysningene som er tilgjengelig hos Gjeldsregisteret er oppgitt i tilnærmet sanntid.

All informasjon om nye lån og kreditter, om endrede rammer og avsluttede lån og kreditter oppdateres fortløpende. Dessuten overføres alle gjeldsopplysninger fra alle finansforetak en gang i døgnet.

Sletting av informasjon i gjeldsregisteret

Når du er kvitt gjelden din er gjeldsinformasjonsforetaket pålagt å slette informasjonen din har hentet inn.

Gjeldsinformasjonsloven- og forskriften legger også premisser for sletting av innhentet informasjon. I følge Gjeldsregisteret kreves det at gjeldsinformasjonsforetaket skal slette informasjonen når:

  • Når all gjeld og kreditter er betalt tilbake.
  • Så snart opplysninger om gjeld er oppdaterte skal tidligere opplysninger fjernes.

Finansvirksomheter skal slette informasjonen når:

  • De er ferdige med å utarbeide sine kredittscoremodeller.
  • Når deres egen informasjon er blitt oppdatert og de har utført den validering det er behov for.
  • Dessuten skal ingen informasjon lagres mer enn tre måneder (hvis ikke informasjonen gjelder gjeldsopplysninger som det lovmessig kreves at oppbevares lengre).

Personvern og samfunnsnytte

Da den nye gjeldsinformasjonsloven og tilhørende forskrifter ble utarbeidet ble også personvernet vurdert. Likevel ble samfunnsnytten vurdert å være høyere enn eventuelle problemer relatert til personvern.

At nordmenns kredittkort- og forbruksgjeld stadig øker blir vurdert å være et samfunnsproblem. Hvis man har mye usikret gjeld med høy rente kan det på sikt føre til økonomiske utfordringer hvis det ikke tas tak i. I ekstreme tilfeller kan det gå utover både psykisk helse og arbeidsevnen til de det rammer.

Det vises også til at barn blir skadelidende i familier med for høy usikret gjeld, og hvor de voksne ikke klarer å håndtere sine økonomiske problemer. Hvor store samfunnsmessige kostnader disse problemene innebærer er det ingen oversikt over. Imidlertid vet vi at gjeldsordningsinstituttet har kostnader på over 100 millioner per år.

Det er ventet at  bankenes mulighet til å hente informasjon fra gjeldsregisteret ved vurdering av lånesøknader vil hjelpe til å begrense høy gjeldsbelastning for utsatte husholdninger.

Et annet moment er at når mange misligholder kredittavtalene sine, kan bankene måtte øke kredittkostnadene for andre låntakere, noe som kan føre til en negativ spiral.

En av hovedinnvendingene i et høringsnotat fra Barne- og likestillingsdepartementet var at registeret var for inngripende personvernmessig. Likevel ble det innført på grunn av sin antatte samfunnsverdi. Man anså den økende forbruksgjelden som et samfunnsmessig problem, og det ble konkludert med at ordningen med gjeldsregister kan forsvares personvernmessig.

I høringsnotatet står det at departementet ikke mener at inngrep i personvernet står i misforhold til den samfunnsnytten som kan oppnås.

Les mer:

Gjeldsregisteret

Meny