Det nye gjeldsregisteret gjør at det kan bli vanskeligere å få forbrukslån uten sikkerhet, men dette er ikke nødvendigvis negativt for deg. Her kan du sette deg inn i hva registeret har å si for dine lånemuligheter.
Gjeldsregisteret ble opprettet på grunn av høy forbruksgjeld
Finanstilsynet utga en rapport i juni 2019 som blant annet sa at vår samlede gjeld til forbrukslån og kreditter er på omtrent 117 milliarder kroner. Like etter at rapporten ble publisert, ble det såkalte gjeldsregisteret operativt.
Bankene er nå pålagt å melde inn til gjeldsregisteret alle usikrede lån og kreditter. Etter en gjennomgang av dette materialet, viser det seg at vi faktisk har cirka 53 milliarder mer usikret gjeld enn det Finanstilsynet trodde. Dermed er det reelle tallet på over 170 milliarder.
Fordelingen er omtrent slik:
- Vanlige forbrukslån – 85 milliarder
- Kredittkort – 59 milliarder
- Forbrukslån med sikkerhet via tredjepart (kausjon) – 25 milliarder
Tre gjeldsregistre opprettet i 2019
Selv om de fleste bruker betegnelsen gjeldsregisteret, er det faktisk tre registre det er snakk om. Selskapene som har konsesjon til å drive registrene er:
- Evry – et kredittopplysningsbyrå – eier Gjeldsregisteret AS.
- Finans Norge – en interesseorganisasjon for finansnæringen – eier Norsk Gjeldsinformasjon AS.
- Experian – et kredittopplysningsbyrå – eier Experian Gjeldsregister.
I praksis er det de bare Evrys og Finans Norges selskaper som brukes av bankene når de kredittvurderer en lånekunde.
Gjeldsregisteret har redusert antall usikrede lån og forbrukslån
Før sommeren 2019 var det teknisk mulig å skaffe seg flere usikrede lån og kreditter, som samlet sett ble til summer du ellers ikke ville fått låne.
Bankene kunne sjekke hvilke usikrede lån og kreditter som vises i siste skattemelding, men de hadde ingen oversikt over gjeld som ble tatt opp etter at skattemeldingen var ferdigbehandlet.
Dette smutthullet ble utnyttet av enkelte ivrige låntakere, og blant annet av de som skaffet seg egenkapital til bolig gjennom forbrukslån.
Mange av disse sliter i dag med høy gjeld og dyre renter som de ikke klarer å betjene.
Finanstilsynets retningslinjer
Opprettelsen av gjeldsregistrene gjør at bankene er bedre i stand til å følge retningslinjene til Finanstilsynet.
Nå vil alle forbrukslån og kredittkort tas med i en kredittvurdering, selv om lånet eller kreditten ble gitt etter at skattemeldingen er ferdig.
Retningslinjene som er relevante for et forbrukslån:
- En bank skal ikke yte et lån som gjør at din samlede gjeld overstiger 5 ganger årsinntektene dine.
- Du skal ha inntekt og betalingsevne til å tåle en renteøkning på 5% på samlet gjeld.
- Banken skal ta hensyn til behovet for livsopphold (andre utgifter, som mat, husleie, strøm, etc.).
- Et nedbetalingslån (de fleste forbrukslån er nedbetalingslån) skal ikke ha lenger nedbetalingstid enn 5 år.
- Forbrukslån uten sikkerhet som brukes til refinansiering, kan ha nedbetalingstid på inntil 15 år etter visse regler.
Kredittkort regnes også som gjeld
En av utfordringene for de som søker om lån, er at kredittrammen i et kredittkort teller som gjeld når en bank skal vurdere en lånesøknad.
Dette selv om eieren av kredittkortet ikke har brukt opp kredittrammen.
For å unngå at kredittkort reduserer lånemulighetene, må rammen være på maksimalt 25 000 kroner.
Da sier Finanstilsynets retningslinjer at rammen ikke skal medberegnes, med mindre du eier flere kredittkort.
Gjeldsregisteret har hatt en positiv effekt for forbrukere
Det er egentlig meget positivt for oss forbrukere at gjeldregisteret er kommet på plass. Dette til tross for at registeret gjør det vanskeligere i noen tilfeller å få lån.
Risikoen for at en person påtar seg for høy gjeld, og dermed får betalingsproblemer, er betydelig redusert.
På sikt er det rimelig å anta at det blir en nedgang i antallet misligholdte lån. Det betyr ikke bare færre folk med gjeldsproblemer, men også at rentene på forbrukslån kan få en nedgang.
Blir lånesøknaden din innvilget?
Den viktigste effekten av gjeldsregisteret er at det er enklere for bankene å unngå å yte for store lånesummer.
Eksempel:
- Du tjener 300 000 kroner brutto per år.
- Din maksimale gjeld kan da være 1,5 millioner kroner (5 ganger 300 000 kroner).
- Det største forbrukslånet du kan få, eller kredittramme i kredittkort, er da 1,5 millioner minus all gjeld.
- Som gjeld regnes alle tinglyste lån (billån, boliglån), studielån, usikret gjeld (oppført i gjeldsregisteret), inklusive kredittrammer fra kredittkort på over 25 000 kroner.
- Er gjelden 1,5 millioner (eller mer), skal søknaden om nytt lån eller kreditt avslås.
- Er gjelden 1,4 millioner, kan du låne maksimalt 100 000 kroner.
- Og så videre.
Sjekk deg selv i gjeldsregisteret før du søker
Du kan sjekke selv hva som er registrert på ditt navn i gjeldsregisteret. Det er gratis å sjekke seg selv, og du må logge deg inn med BankID eller tilsvarende.
Sjekk her:
En sjekk i registeret er noe vi anbefaler at du gjør før du søker om nytt forbrukslån, eller søker om et kredittkort.
Det gjør at du ikke kaster bort tid på å søke om mer lån enn det banken har lov til i gi deg.
Samle gjelden dersom du har flere usikrede lån
En annen god grunn til å skaffe deg oversikt over din usikrede gjeld, er at du kanskje finner muligheter for besparelser.
Har du for eksempel flere usikrede lån, spesielt i kombinasjon med kredittkort, er det høy sannsynlighet for at du vil kunne spare penger på å samle gjelden.
Oppsummering av gjeldsregisteret
- Gjeldsregisteret gjør at bankene kan sjekke hva du har av forbrukslån uten sikkerhet og kredittkort fra før.
- Summen av gjelden din vil innvirke på hvor mye mer du kan få i lån.
- Fordi usikret gjeld nå blir registrert, er det lavere risiko for at du påtar deg gjeld som fører til at du får betalingsproblemer.
- Du kan sjekke selv hva som er registrert i ditt navn i gjeldsregisteret. Dette er gratis, og kan være en god idé før du skal søke om nytt forbrukslån.
- Har du kredittkort bør du vurdere å redusere kredittrammen, eller kvitte deg med kortet før du søker om lån.