Kredittlån

  1. Hjem
  2. chevron_right
  3. Kredittlån
Velg lånebeløp: 123
100 000 kr 500 000 kr
Velg nedbetalingstid: 123
1 år 15 år
Lånebeløp: / Nedbetalingstid: är
MånedsbeløpEff.RenteUtbetaling
Se her for flere banker

Det finnes mange typer lån. De fleste nordmenn betaler store deler av livet på et huslån, tar også gjerne opp billån og kanskje studielån. I tillegg kan kredittlån være et praktisk verktøy i hverdagen.

Alle opplever ulike faser i livet, og samtidig varierer behovene våre seg. Det er ikke alltid at de største behovene kommer akkurat når vi har best råd. Derfor kan kredittlån noen ganger være en enkel løsning.

Hvordan kredittlån fungerer

Kredittlån er et lån man søker om i banken, akkurat som boliglån. Du kan søke i banken du allerede benytter, eller sjekke tilbud hos flere forskjellige banker. De vil da utføre en kredittvurdering. Deretter innvilges en ramme for lånet. I noen banker kalles derfor slike lån rammelån. Andre navn på slike lån er personlån eller brukskreditt. Felles for disse lånetypene er at man får låne et beløp innenfor en fastsatt ramme, til å bruke på hva man selv ønsker.

Når lånerammen du har søkt om er innvilget behøver du ikke bruke hele beløpet. Du betaler heller ikke renter for de delene av beløpet som ikke er benyttet.

Kredittlån er usikrede lån. Det vil si at de ikke innvilges med sikkerhet i bolig eller annen eiendom.

Ettersom kredittlån er usikret lån kan derfor søke selv om du ikke på forhånd eier betydelige verdier.

Et kredittlån gir deg fleksibilitet

Siden man får innvilget en beløpsramme, og selv bestemmer hvor mye av det man bruker, er dette en svært fleksibel type lån.

Det er en av grunnene til at kredittlånene er populære.

I forhold til vanlige lån med sikkerhet er kredittlån som regel enkle å søke på. Dermed er de også raskere å få innvilget.

Oppussing

Oppussing kan bli mer kostbart enn man ser for seg, da kan det være greit å ha tilgang til ekstra penger.

Det kan være vanskelig å vurdere nøyaktig hva et nytt bad eller nytt kjøkken kommer til å koste. Du kan regne ut hva det vil koste med nye skap, hvitevarer og badekar. Men du vet for eksempel ikke hva som dukker opp under gulvet du vurdere å ta opp, eller hvor mange timer elektrikeren bruker på å el-installasjoner. I tillegg kan det skje utsettelser som du ikke har kontroll over, og som kan føre til ekstra utgifter.

Et typisk eksempel hvor kredittlån kan være veldig nyttig er ved oppussing.

Dersom du søker, og får innvilget, et kredittlån på 100 000 kroner kan det være en buffer slik at du kommer i mål med oppussingen uansett hvilke overraskelser som dukker opp.

Det kan godt hende du er heldig, og slipper mange negative overraskelser. Da behøver du kanskje ikke å bruke hele lånet. I så fall betaler du ingen renter på den delen av rammelånet du lar være å bruke.

Betal bare for det du bruker med et kredittlån

Du betaler kun for pengene du bruker fra kredittkortet.

Når søknaden din om kredittlån er blitt godkjent setter banken din opp en egen kredittkonto for deg i ditt navn. Den finner du i nettbanken din.

Deretter benytter du denne kontoen slik du selv ønsker. Du kan overføre penger til brukskontoen din når du trenger å bruke av pengene du har lånt. Dersom du ble innvilget et kredittlån på 100 000 kroner vil du finne det i den kredittkontoen. Hvis du har behov for å betale regninger for oppussing, eller kjøpe andre ting, til for eksempel 50 000 kroner kan du overføre det beløpet til brukskontoen din.

Da begynner banken å regne renter på de 50 000 kronene som du har tatt ut av lånekontoen. Imidlertid regnes det ikke renter på de resterende 50 000, selv om de fortsatt står til din disposisjon.

De fleste banker opererer med en grense for hvor lenge et kredittlån kan stå ubenyttet.

Det er gjerne seks måneder et kredittlån kan stå ubenyttet. Hvis ikke kredittlånet er benyttet innen den tid ansees det da som avsluttet. Skulle du senere trenge penger må du søke om nytt kredittlån.

Siden det påløper renter for det beløpet du tar ut av lånekontoen er det viktig å kun ta ut det du behøver. Så lenge pengene står på lånekontoen er de tilgjengelige, og du har fleksibiliteten du trenger. Men ikke overfør dem til brukskontoen din før du må – når regningen fra håndverkeren, eller andre ting du skal bruke dem på, forfaller.

Tilbakebetaling

En annen fleksibel side ved kredittlån er at du selv i stor grad bestemmer tilbakebetalingen. Hvis du har bedre råd enn beregnet en måned kan du betale inn et større beløp enn vanlig. Likeledes kan du betale mindre en måned hvor du har flere utgifter enn ellers på annet hold.

På den måten fungerer kredittlånet omtrent som kredittkort. Du bestemmer i hovedsak selv hvor store avdragene på tilbakebetalingen skal være. Dette skiller lånet fra nedbetalingslån, som vanlige billån og boliglån, samt mange forbrukslån, siden de har en fast nedbetalingsplan med faste avdrag hver måned.

Rentene beregnes bare av den delen av lånesummen som du til enhver tid fortsatt skylder.

Kredittlån ligner også på kredittkort med det at de ikke slettes. De forblir tilgjengelige også etter innfrielse.

Renter og gebyrer på kredittlån

Bankene utfører alltid en individuell vurdering av hver lånesøknad, før de innvilger kredittlån.

Renter og gebyrer er ganske likt på kredittlånene som på vanlige forbrukslån. For tiden er den laveste nominelle renten ned mot seks prosent, mens de høyeste er opp mot 20 prosent.

Bankene gjør en individuell vurdering av hver søker før de innvilger et kredittlån. Hvordan tilbudet de gir ser ut avhenger av betalingsevnen til hver enkelt søker. Etableringsgebyret kan også variere noe for hver enkelt låntaker. Det er fordi mange banker justerer gebyret etter hvor stor lånesum det er snakk om. Da er det høyere etableringsgebyr jo høyere kreditt som innvilges.

Ellers er også etableringsgebyrene og termingebyrene svært lik det man ser på vanlige forbrukslån. For tiden vil det gjerne si rundt 900 kroner for etablering, mens termingebyrene kan ligge rundt 50 kroner.

Nye retningslinjer for forbrukslån uten sikkerhet

Så lenge du har kredittlånet kan du ta ut penger fra kontoen.

I 2017 innførte myndighetene nye retningslinjer for kredittlån, og alle typer usikrede lån. Dette førte blant annet til en endring i tilbakebetalingen, for å sikre en viss fremdrift i betalingsplanen. Tidligere kunne man selv bestemme hvor store avdrag man betalte tilbake på slike lån. Fortsatt er det stor fleksibilitet i hvor mye man betaler hver måned.

Imidlertid er det nå slik at det månedlige avdraget må være minst det samme som det ville vært dersom kreditten var et lån med fem års nedbetalingstid.

I praksis vil det si at dersom du har brukt 20 000 kroner av et kredittlån blir det minste månedlige avdraget du må betale om lag 334 kroner.

Dette oppgis vanligvis som en tilsvarende minimumsprosent fra långivernes side. I tillegg krever de ofte at det månedlige avdraget skal være på minst 250 kroner.

Men dersom du ikke har benyttet noe av kreditten din trenger du selvfølgelig heller ikke å betale et slik minstebeløp.

Kredittlån har ikke noen spesifikk sluttdato.

På den måten skiller de seg også fra vanlige nedbetalingslån.

Du kan fortsette å bruke kredittlånet, det vil si ta penger ut fra kredittkontoen, så lenge du har lånet. Når du har betalt inn, kan du senere ta penger ut av kredittkontoen igjen. Men så lenge du har brukt av kredittlånet må du også jevnlig betale avdrag og renter hver måned.

Omgjøring til nedbetalingslån 

I noen tilfeller kan kredittlån bli gjort om til nedbetalingslån. Det fordrer for det første at all kreditten er brukt opp. I enkelte tilfeller kan da banken omgjøre kreditten til et ordinært nedbetalingslån, med maksimum fem års nedbetalingstid.

For å minske risikoen for at noen pådrar seg dyr gjeld på kredittkort, kan kredittlån i enkelte tilfeller bli omgjort til nedbetalingslån.

Hensikten med denne muligheten er å redusere faren for at noen pådrar seg dyr kredittgjeld som blir stående å forrentes i mange år. Da vil det være bedre å endre hele gjeldssituasjonen, og sette opp en fast nedbetalingsplan, slik at kunden klarer å kvitte seg med gjelden og ikke fortsetter å bruke stadig mer kreditt.

Dette er en av de nye retningslinjene for utlån av usikrede lån. Ifølge Finanstilsynet ble de innført for å redusere faren for at noen kunder pådrar seg mer gjeld enn de klarer å betale tilbake, samt å sikre solide finansforetak og hindre for store tap. Disse retningslinjene gjelder for alle norske finansforetak og filialer av utenlandske finansforetak.

Når kredittlån er en god løsning

Flere velger kredittlån, når de skal pusse opp boligen.

Årsaken til at man tar opp kredittlån varierer fra person til person. Likevel er noen grunner til å søke kredittlån mer vanlige enn andre, fordi de situasjonene er ideelle for kredittlån.

De vanligste årsakene til at det blir søkt om kredittlån er når man skal pusse opp bolig, kjøpe en bruktbil eller at man bruker lånet på samme måte som man bruker kredittkort.

I tillegg har mange et kredittlån fordi de av ulike grunner ønsker å ha en økonomisk buffer i bakhånd, men ikke har en oppspart formue å støtte seg til. Siden kredittlånet ikke forrentes så lenge det ikke er brukt kan det være en rimelig økonomisk sikring i usikre tider.

Meny