Forbrukslån eller kredittkort?

Det er ganske store forskjeller på forbrukslån og kredittkort. Begge kan ses på som en lånemulighet, men de egner seg til helt ulike formål. Velger du feil kan du komme til å få utgifter du helst vil unngå.

Her kan du sette deg inn i når du bør velge lån eller kort. Vi forklarer deg fordelene og ulempene, samt gir deg noen tips slik at du unngår de vanligste tabbene.

Velge forbrukslån eller kredittkort

I korte trekk kan vi si at lån og kredittkort bør forstås slik:

  • Forbrukslån – Egner seg best til finansiering av forholdsvis dyre objekter.
  • Kredittkort – Egner seg best som betalingsmiddel når du kan gjøre opp raskt.

Vi kan se på noen konkrete eksempler for å illustrere poengene vi har gått igjennom. Utgangspunktet er de mest vanlige formålene folk oppgir når de tar opp lån.

Her bør du velge forbrukslån:

  • Kjøp av rimelig bruktbil, båt, MC og lignende.
  • Reparasjoner av kjøretøy.
  • Oppussing i hjemmet.
  • Kjøp av hvitevarer, møbler, og lignende.
  • Bryllup.
  • Refinansiering av gjeld som har høyere renter.

Visste du at de rimeligste forbrukslånene kan ha langt lavere renter enn kaskofrie billån? Sjekk alltid flere finansieringsløsninger før du bestemmer deg!

Her bør du velge kredittkort:

  • Kjøp av reiser og ferier.
  • Betaling av varer og tjenester i utlandet.
  • Kjøp i nettbutikker.
  • Kjøp av varer som du kan betale tilbake innenfor den rentefrie perioden på kredittkortet.

Se videoen under for en enkel forklaring av kredittkort

Typiske kostnader for kredittkort og forbrukslån

Tabellen nedenfor viser hvorfor du helst ikke bør blande forbrukslån og kredittkort. Dette er de vanlige kostnadene for begge.

Den viktigste forskjellen er rentene. De aller fleste forbrukslån er nemlig mye billigere enn kredittkortene. Samtidig har de fleste forbrukslån et etableringsgebyr, mens kredittkortet er vanligvis gratis å skaffe seg.

EtableringTermingebyrEffektiv rente
KredittkortIngen gebyrCirka 40 kr20% til 40%
ForbrukslånFra 0 til 950 krCirka 40 kr5% til 20%

Tallene forteller ganske klart at de to punktene fra avsnittet ovenfor stemmer. Hvis du trenger å låne penger over mer enn noen få måneder, vil forbrukslån som regel være billigst. Skal du låne over lang tid, for eksempel et år eller to, er det ingen tvil om at du ikke bør bruke kredittkort.

Slik virker et forbrukslån

Nedbetalingstiden er minst like viktig som rentene. Du unngår høye lånekostnader ved å betale tilbake så raskt du kan.

Et forbrukslån virker på samme vis som alle andre lån. Du kan låne fra 5 000 til 600 000 kroner, alt ettersom hvilken bank det er snakk om.

Deretter betaler du tilbake i faste månedlige avdrag til gjelden er oppgjort.

Lånet skiller seg fra boliglån, billån og lignende finansieringsløsninger på disse tre punktene:

  1. Du trenger ikke stille med sikkerhet.
  2. Pengene kan brukes fritt.
  3. Nedbetalingstiden kan være maksimalt 5 år (15 år hvis du låner til refinansiering).

Det er vanlig at bankene gir ulike renter på lånene sine. Har du høy kredittscore får du bedre renter enn motsatt. Hvis lånesummen er høy vil rentene bli lavere enn på et lite lån.

Tabellen viser vanlige renter i forhold til lånesum.

LånesumEffektiv rente
5 000 til 50 000 kr12% til 20%
50 000 til 150 000 kr8% til 14%
150 000 til 500 000 kr5% til 12%

Fordeler med forbrukslån

Når vi sammenligner med kredittkort vil dette være de største fordelene med forbrukslånet:

  1. Søknadsprosessen og utbetalingen er raskere.
  2. Du får en forutsigbar plan for tilbakebetalingen.
  3. Kostnadene er lavere dersom du må bruke mer enn 3-4 måneder på tilbakebetalingen.
  4. Lånet kan være betydelig større enn kreditten.

Forskjellene i både lånesum og rentekostnader gjør at mange bruker forbrukslån til å refinansiere gjeld som kommer fra kredittkort.

Slik virker et kredittkort

Å bruke kredittkort til å skaffe kontanter er veldig dyrt. Som kontantuttak regnes også regningsbetaling, overførsler og betaling på Posten.

Et kredittkort er først og fremst et sikkert betalingsmiddel. Du søker om å få et kort som passer til dine behov.

Deretter kan du bruke det når du betaler for en vare eller tjeneste. Du kan også ta ut kontanter med kortet.

Kredittrammen er vanligvis mellom 10 000 og 100 000 kroner. Dette kommer an på hvor god betalingsevne du har.

Viktig å huske i forhold til kostnadene:

  • Du får rentefritak frem til neste faktura for kjøp av varer eller tjenester.
  • Rentefritaket gjelder ikke dersom du betaler kun deler av fakturaen.
  • Du får heller ikke rentefritak for uttak av kontanter.

Teknisk sett kan du dermed bruke kortet gratis. For å få til det må du unngå all kontantbruk, og samtidig alltid betale hele den utestående saldoen før forfall.

Vanlige kostnader på kredittkort:

  • Effektive renter fra 20% til 40%
  • Noen kort har årsgebyr (de bør du unngå).
  • Fakturagebyr på rundt 40 kroner.
  • Gebyr for uttak av kontanter (varierer).
  • Valutapåslag for kjøp eller uttak i utlandet, som regel mellom 1,75% og 2,5%.

Det er veldig kjekt å ha kredittkort på reise i utlandet, men pass deg for kortselskapene som krever høyt valutapåslag. De grådigste krever hele 4%. Da blir alle kjøp og uttak veldig dyre.

Fordeler med kredittkort

I forhold til et forbrukslån kan vi si at kredittkortet er best når du vet at du kan betale tilbake raskt. Helst bør dette skje før regningen forfaller. Da slipper du alle renter, og har i praksis fått et gratis lån.

Det er også andre fordeler med kredittkort, men som ikke er så relevant når vi sammenligner med forbrukslån. Kortet er nemlig et sikrere betalingsmiddel enn vanlig bankkort, fakturabetaling og kontantbetaling. I tillegg finnes det ofte innbakte rabattavtaler i kredittkortene som kan være lukrative.

Farene med kredittkort

Hvis du har veldig høy kredittkortgjeld bør du refinansiere. Samle alt i et større lån, og klipp gjerne kortet i to.

I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at alle lån og kreditter kan føre til gjeldsproblemer. Dette gjelder spesielt kredittkortene fordi rentene såpass høye.

Dette underbygges av statistikk fra blant annet Gjeldsregisteret og kredittinformasjonsbyråene.

Folk med betalingsanmerkninger har ofte pådratt seg høy gjeld fra kredittkort. Det er heller ikke uvanlig at de samtidig har små lån med høye renter.

Denne typen gjeld bør samles i et større og billigere lån.

Huskeliste for kredittkort

Her er noen tips om hva du bør se etter når du skal skaffe deg et kredittkort. Det er ikke bare de økonomiske betingelsene som er viktige.

Du bør også velge et kort som gir deg fordeler du faktisk har bruk for. For eksempel trenger du neppe bensinrabatt hvis du ikke eier bil. Derimot vil du nok ha med gratis reiseforsikring hvis du er glad i å reise.

  1. Unngå kort som krever årsavgift.
  2. Sjekk hva rentene er i kortet.
  3. Ha en kredittramme som ikke frister til overforbruk.
  4. Undersøk hvilke rabattavtaler du får med i kortet.
  5. Velg kort som gir deg gratis reiseforsikring eller andre nyttige forsikringer.
  6. Sjekk om kortet kan tilknyttes den smarttelefonen du eier (elektronisk lommebok).
  7. Kortet bør helst være tilknyttet MasterCard eller Visa. Da kan du bruke det omtrent overalt i verden.

Huskeliste for forbrukslån

Det tar ikke lang tid å hente inn uforpliktende tilbud på forbrukslån, og spesielt ikke hvis du bruker en låneagent. La bankene konkurrere om å gi deg det beste rentetilbudet.

Å velge riktig forbrukslån er viktigere enn å velge riktig kredittkort. Låner du mye penger kan selv små forskjeller i betingelsene komme til å koste deg dyrt.

Vi anbefaler alle å bruke denne metoden når du skal finne det beste lånet:

  1. Tenk nøye igjennom lånebehovet.
  2. Send søknad til så mange banker som mulig som tilbyr summen du trenger.
  3. Låneagenter kan gjøre jobben enklere (gratis og uforpliktende).
  4. Vent til du mottar svar fra alle banker, og sammenlign betingelsene.
  5. Velg det lånet som har lavest effektiv rente.
  6. Husk at du kan få bedre renter hvis du har medlåntaker.

Pass også på å ha så kort nedbetalingstid som mulig. Lånet ditt blir merkbart dyrere om du for eksempel bruker to år på nedbetalingen i stedet for ett år.