Alt du må vite om studielån

  1. Hjem
  2. chevron_right
  3. Lån
  4. chevron_right
  5. Alt du må vite om studielån

Enten du er student allerede, eller planlegger å bli det snart, bør du sette deg inn i ordningen med studielån. Dersom du har rett til å ta opp studielån får du tilgang på et lån med gode betingelser på mange måter.

Her viser vi deg hva du kan få, og hvordan du går fram.

Renten på studielån er markedsstyrt

Renten på studielån hos Lånekassen styres av markedet. Den bestemmes ut fra et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene som gis på boliglån fortiden. Det utgjør det som kalles basisrenten. Deretter blir det trukket 0,15 prosentpoeng fra denne basisrenten, og så får man det som blir renten på studielånet.

Denne modellen fører til at Lånekassen kan tilby gunstige rentebetingelser, i tillegg til enkelte andre viktige fordeler som vi skal komme tilbake til.

Både den flytende og den faste renten i Lånekassen blir justert hver andre måned.

Hvem kan få studielån?

For å få innvilget studielån må du være student ved en utdanning som Lånekassen godkjenner.

Som navnet tilsier, så er studielån beregnet på aktive studenter. Derfor stilles det noen krav du må oppfylle for å være kvalifisert.

Først og fremst må du søke på, eller være i gang med, en utdanning som Lånekassen godkjenner. Dersom du ikke gjør det kan studietilværelsen din bli kostbar og vanskelig. For de fleste studenter er studielånet den viktigste inntektskilden i studietiden, så det sier seg selv at tilgang på et slikt lån er svært viktig.

Alle studier som er godkjent av Norsk organ for kvalitet i utdanning, NOKUT, gir rett til lån hos Lånekassen.

Alle universiteter i Norge er godkjente utdanningssteder. Det vil si for eksempel Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU. I tillegg kommer en rekke offentlige høyskoler, samt en del private høyskoler som BI og Høyskolen Kristiania. Skal du følge et studium ved en av disse skolene vil du kunne få maksimalt studielån.

Når det gjelder studier i utlandet må du sjekke hvert enkelt med Lånekassen om det er kvalifisert for studielån.

Ikke bare universiteter

Mange velger å ta et år på folkehøgskole før de begynner på studiene, da kan du få et basislån fra Lånekassen.

Det er også mulig å få støtte til å gå på folkehøgskole eller en fagskole. Dersom du ikke vet om det studiet du har tenkt å gå på gir rett til studielån kan du undersøke det på NOKUT sine internettsider.

Hvis du ikke finner din studieretning på deres sider bør du kontakte skolen du planlegger å gå på for å få informasjon om deres studier gjør at du kan få studiestøtte.

Du kan også ha rett til lån og stipend fra Lånekassen for å ta opp igjen eksamener fra videregående. Imidlertid gjelder det bare hvis du følger undervisning og tar eksamen ved en skole.

Obs! Dersom du avlegger eksamen som privatist har du ikke rett til studielån.

Lånebeløp

Hvis du er fulltidsstudent gjennom hele høstsemesteret 2020 og vårsemesteret 2021 kan du til sammen få utbetalt 123 519 kroner i studielån og stipend. Vanligvis blir studielånet betalt ut i midten av hver måned gjennom studiesemestrene, det vil si fra august til juni. I juli er det ikke utbetaling.

For de fleste studenter er studietiden deres første møte med å styre egen økonomi. Derfor er det fornuftig å sette opp et budsjett, og være bevisst på hva studielånet går til. Det er lett å føle seg rik med en gang studielånet betales ut, og glemme at det tross alt er mange faste utgifter som sluker det meste av pengene.

  Tips! Sett opp et budsjett ved studiestart og sett til side pengene du har til overs.

Husleie er ofte det som størsteparten av lånet går med til, så sett av penger til det med en gang du får lånet utbetalt.

I vårsemesterets og høstsemesterets første måned får du en større utbetaling enn resten av året, over 22 000 kroner. Et godt råd da er å overføre litt av dette til en sparekonto, for å unngå at alt forsvinner til fester, nye klær eller en ny kul telefon ved semesterstart. Du vil uansett trenge å bruke en del ekstra denne første måneden, på bøker og annet studiemateriell.

I de øvrige månedene mottar du 8 422 kroner. Da er det godt å ha spart litt fra den første måneden.

Ved semesterstart får du utbetalt en større sum, enn de øvrige månedene i semesteret.

Studielån kan gjøres om til stipend

Du kan få omgjort deler av lånet til stipend. For at det skal kunne skje må følgende tre kriterier være oppfylt:

  • Du må være borteboer.
  • Du må bestå tilstrekkelig mange fag.
  • Du må ikke ha for høy inntekt eller formue.

Vi skal se nærmere på hva disse kravene innebærer, men først forklare hva som er lån og hva som er stipend.

Mens du er student får du utbetalt studiestøtte på to måter. Det ene er lån, det andre er stipend.  Stipendet slipper du å  betale tilbake hvis de tre kriteriene vi har nevnt ovenfor gjelder for deg.

Stipend er en lønn staten gir deg underveis for å studere.

Den delen av støtten som er lån må betales tilbake, i henhold til rentesatsene vi omtalte i starten.

Borteboer

Dersom du er borteboer, det vil si at du ikke bor hos foreldrene dine, kan du ha rett til å få 40 prosent av studielånet ditt omgjort til stipend.

Da må du betale tilbake kun om lag 74 000 kroner av årets utbetalte studiestøtte etter studieslutt.

Dette utgjør en stor forskjell. Vær derfor påpasselig med å føre opp riktige opplysninger når du leverer inn søknadsskjemaet til Lånekassen. Du bor kanskje fortsatt sammen med foreldrene dine når du skal sende inn søknadsskjemaet, men du må melde deg som borteboer dersom du skal flytte ut når du begynner å studere.

Flytter du hjemmefra for å studere vil du kunne få omgjort deler av lånet ditt til stipend.

Lånekassen har mulighet til å foreta stikkprøver for å undersøke at studenter som oppgir at de er borteboere, faktisk er det. Da kan du få beskjed om å dokumentere at du ikke bor hos foreldrene dine. Det kan for eksempel være at du må sende inn en kopi av offentlig post adressert til deg.

Du vil ha rett på stipend dersom du leier bolig av foreldrene dine, hvis den boligen ikke utgjør en del av dine foreldres bolig.

Bestå tilstrekkelig mange fag

Du må bestå fag tilsvarende 30 studiepoeng i semesteret for å følge normal studieprogresjon og få omgjort deler av lånet til stipend. Består du færre studiepoeng minker andelen av lånet som blir omgjort.

Du må også bestå eksamen i fag som tilsvarer 30 studiepoeng for å kunne få stipend.

Gjennom et semester er det forventet at en student tar fag som gir 30 studiepoeng, og Lånekassen krever i utgangspunktet at du har normal studieprogresjon. Derfor må du få bestått karakter i fag som gir nok poeng for å motta stipend. Dersom du tar fag som tilsvarer mer enn 30 studiepoeng ett semester, trenger du kun å stå i fag som tilsvarer 30 studiepoeng for å få fullt stipend.

Hvis du derimot ikke får bestått karakter i et fag som tilsvarer 15 studiepoeng, vil 50 prosent av studiestøtten din ikke bli gjort om til stipend det semesteret.

Imidlertid er det mulig å få en ny sjanse, selv om du risikerer å bruke ekstra tid på det. For du kan ta eksamen på nytt senere. Hvis du da står blir lånet endret til stipend. Du må være bevisst på hvor mye tid du bruker på å ta om igjen fag, for det er ikke mulig å motta stipend for samme eksamen flere ganger.

Det er uansett også viktig å sørge for å at du ikke tar mindre enn 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Hvis du blir liggende etter normal studieprogresjon kan det føre til begrensninger i studiestøtten.

Ikke for høy inntekt eller formue

Støtte gjennom Lånekassen er ment å hjelpe de som ikke har inntekt eller oppsparte midler å bruke av for å gjennomføre et ønsket studium. Derfor er det satt noen begrensninger på hvor mye du kan tjene eller ha i formue, og likevel ha krav på full støtte fra Lånekassen.

Grensen for hvor mye du kan tjene i løpet av et år uten å få stipendet ditt redusert er 188 509 kroner. Tjener du mer enn det vil den delen av lånet ditt som gjøres om til stipend bli mindre.

Så selv om det kan være bra å jobbe litt for å spe på økonomien i studietiden, så er det verdt å huske på at tjener du over denne grensen vil den delen av lånet ditt som kan gjøres om til stipend bli tilsvarende lavere.

På samme måte blir stipenddelen også begrenset hvis du har formue på mer enn 444 300 kroner.

Hvor langt studium

Du kan motta støtte til utdanning i åtte år, som er god tid om du ønsker en masterutdanning.

Du kan motta studielån i inntil åtte år. Det betyr at du bør planlegge hva du skal bruke de årene til, slik at du er sikker på å kunne få støtte helt til du er ferdig med utdannelsen din.

Noen ganger kan man ønske å bytte studieretning underveis. Det vil det vanligvis være tid til. Likevel kan for mange endringer føre til at du må ta deler av studiet uten støtte fra Lånekassen.

En bachelorgrad er beregnet å ta tre år å fullføre, mens en mastergrad tar fem år. Det er godt innenfor de åtte årene, men dersom du allerede har brukt støtte fra Lånekassen på for eksempel å ta opp igjen fag fra videregående så har du ikke så mye ekstra å gå på.

Skolepenger

Ved en del private utdanningsinstitusjoner må elevene betale skolepenger. For studier i Norge og Norden betaler Lånekassen ut maksimalt lån på drøyt 66 000 kroner med tanke på skolepenger. I slike tilfeller behøver du ikke å søke om støtte til skolepenger særskilt, men den blir tildelt dersom du søker om maksbeløp for studielån og stipend.

Hvis du ikke vil søke om ekstra lån til skolepenger må du krysse av for at du søker om begrenset lån.

Dersom dette beløpet ikke dekker kostnaden til skolepenger, må du betale resten selv. Den delen av studielånet som brukes til skolepenger kan ikke endres til stipend i ettertid. Det lånet må tilbakebetales fullt ut.

Tilbakebetaling av studielånet

Så lenge du er student begynner ikke renten å løpe på lånet.

Når du er ferdig med utdanningen din, eller av andre grunner ikke lenger mottar lån fra Lånekassen, må du begynne å betale tilbake.

Det at renter ikke begynner å løpe før du er ferdig er en av de store fordelene med studielån. Det gjør at det er så rimelig at det kan lønne seg å søke om lån bare for å sette det inn på en sparekonto hvis du ikke trenger å bruke lånet til studiet ditt.

Mange studenter som har ekstrajobb, eller som er så heldige å få økonomisk hjelp fra familien, gjør nettopp det. Det kan gi dem en god start når de senere skal etablere seg.

I tillegg har renten på studielån alltid vært langt lavere enn på andre lån.

Lånekassen tilbyr 36 betalingsutsettelser uten at du er nødt til å oppgi noen årsak.

En tredje, og viktig, fordel ved studielån er at du kan søke om betalingsutsettelse opptil 36 måneder. Du kan få utsettelse uten at det gir deg ekstra kostnader. Du behøver heller ikke oppgi noen grunn.

Ved noen spesielle tilfeller er det også mulig å få rentefritak ved studielån. Det kan gjelde dersom du blir arbeidsledig, alvorlig syk eller kommer i en annen særlig vanskelig økonomisk situasjon.

Ekstra korona-regler

Flere har fått økonomiske problemer under koronapandemien. Det har gjort til at Lånekassen tilbyr flere betalingsutsettelser.

Med korona-situasjonen vi nå opplever kan mange få betalingsvansker. Mange studenter har mistet ekstrajobber i butikker og serveringssteder. Samtidig kan også foreldre til studenter miste jobben eller bli permittert, og dermed ha vanskeligheter med å hjelpe i like stor grad som vanlig.

Som låntaker i Lånekassen har du noen rettigheter du ikke har i en vanlig bank.

Nå kan alle få ekstra betalingsutsettelser, også om de har brukt opp de 36 månedene med betalingsutsettelsene, forteller Lånekassen.

Lånekassens nye korona-regler om ekstra utsettelser er i første omgang innført for perioden fra mars 2020 og ut året 2020. De opplyser at det bare er mulig å søke om utsettelse for regninger som ikke er betalt.

Studentlån

Det er forskjell på studentlån og studielån. Førstnevnte er et usikret lån som gis til studenter.

Det er viktig å være klar over forskjellen på studielån og studentlån.

Lånekassen administrerer alle studielån. Det finnes imidlertid også noe som heter studentlån. Det er en betegnelse på usikrede lån som studenter kan søke om fra ulike finansinstitusjoner. De har ikke de samme betingelsene som studielån. Som med andre ordinære usikrede lån har de generelt høyere rente.

De kan i noen tilfeller være til nytte for studenter, siden forbrukslån eller kredittkort ikke alltid er tilgjengelig for studenter, på grunn av lav eller usikker inntekt. Studentlån er tradisjonelt myntet på bruk til depositum på bolig, dersom vanlig studielån og stipend ikke er dekkende.

Disse lånene har ofte en varighet på rundt ett år maksimalt, og betales tilbake med et fast beløp hver måned.

Uansett hvordan man låner og hvor mye man låner, så er det viktig å sette opp et budsjett, holde seg til budsjettet, og være bevisst på at lånet skal betales tilbake den dagen man er ferdig som student.

 

Meny